Vi sitter på kanten av en juridisk evolusjon. Den 1. juli står vi overfor en ny fremtid: innføringen av de nye silingsreglene i sivile anker. Det er som en sommerstorm som tar oss med til en ny æra i norsk lov, der endringer i tvisteloven trer i kraft. Det er en historie om endring, men også om debatt og delte meninger.
En endring i ordlyd, en revolusjon i rettssystemet
Historien begynner i statsrådet før helgen, der en liten, men betydelig endring ble vedtatt. Hvor tidligere vilkåret for å nekte ankebehandling var at lagmannsretten “finner det klart at anken ikke vil føre fram”, er nå ordlyden endret til “klar sannsynlighetsovervekt”. Dette indikerer en lavere grad av sikkerhet før anken blir avvist.
Dette er ikke bare en språklig endring. Det er en endring som vil påvirke hele rettssystemet, der lavere sakskostnader er et hovedpoeng. Dette er en endring som har fått full backing i Stortinget. Men hva betyr det for oss?
Reaksjonene
Endringen har fått blandet mottakelse. Domstolene har støttet forslaget, men advokater, Forbrukerrådet, LO og NHO har vist motstand.
I dag nektes kun anke i rundt 10% av de ordinære sivile sakene. Vil denne endringen øke denne prosenten? Og er det en god ting? Disse er spørsmål vi må stille oss selv.
Endringer i sakskostnader
En annen endring som vil trå i kraft er den nye regelen om sakskostnader. Den nye regelen går direkte mot sakskostnadene, og er ment for å gjøre ordningen med dommerfastsatt salær mer synlig og kjent. Dette er en endring det var ganske delte meninger om.
Hva er neste skritt?
Flere endringer i tvisteloven vil ikke tre i kraft før nyttår. Dette inkluderer Lex Transocean, som innfører bevisforbud for politiets interne straffesaksdokumenter. Dette er en nyvinning som har fått stor oppmerksomhet.
En ny fremtid i juridisk landskap
Så her sitter vi, på terskelen til en ny tid i norsk rett. Vi står overfor store endringer, både i hvordan vi behandler anker og hvordan vi ser på sakskostnader. Men som med alle endringer, er det usikkerhet. Hvordan vil disse endringene påvirke oss? Hvordan vil de påvirke rettssystemet?
Den 1. juli nærmer seg raskt. Og med det kommer et nytt kapittel i norsk rettshistorie. En tid der silingsreglene i sivile anker endres, der sakskostnader utfordres, og der nye regler begynner å forme rettssystemet vårt. Men som med enhver endring, blir vi også stilt overfor usikkerhet.
Hvordan vil disse endringene påvirke rettssystemet vårt? Vil den språklige endringen fra “klart” til “klar sannsynlighetsovervekt” i ankebehandlingen bidra til mer rettferdighet, eller vil det skape nye utfordringer? Hvordan vil den nye regelen om sakskostnader påvirke advokater og deres klienter?