Schizotypi: Spekteret av Personlighetskarakteristikker og Psykotiske Erfaringer

schizotypi, psykologi, personlighetstrekk, psykotiske erfaringer, schizofreni, dissosiative tilstander, psykose, Emil Kraepelin, Eugen Bleuler, psykiatri, psykisk helse, psykisk sykdom, Hans Eysenck, Gordon Claridge, psykotisisme, uvanlige opplevelser, kognitiv desorganisasjon, introvert anhedonia, impulsiv ukonformitet, mental sårbarhet, kreativitet, kunstnerisk prestasjon, diagnostiske tester, O-LIFE, diagnostiserbare psykiske sykdommer, positiv schizotypi, negativ schizotypi, kognitiv-perseptuell schizotypi, desorganisert schizotypi, schizoidia, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Begrepet schizotypi henviser til en teoretisk modell innen psykologi, der et spekter av personlighetskarakteristikker og erfaringer strekker seg fra normale dissosiative, fantasifulle tilstander til ekstreme sinnsstemninger relatert til psykose, spesielt schizofreni. Schizotypi foreslår et kontinuerlig personlighetsspekter, en idé som er i direkte kontrast til en kategorisk oppfatning av psykose, der psykose er ansett som en spesifikk (vanligvis patologisk) mental tilstand som en person enten har eller ikke har.

Bakgrunn og Utvikling

Det var Emil Kraepelin, en kjent psykiater, som først knyttet seg til den kategoriske fremstillingen av psykose. Kraepelin utformet kriterier for den medisinske diagnosen og klassifiseringen av forskjellige former for psykotisk sykdom. Han skilte mellom dementia praecox (nå kjent som schizofreni), manisk depressiv galskap og ikke-psykotiske tilstander. Moderne diagnostiske systemer som brukes i psykiatrien (som DSM), holder fast ved denne kategoriske synsvinkelen.

På den annen side trodde psykiater Eugen Bleuler ikke at det var en tydelig grense mellom fornuft og galskap. Han mente at psykose bare var en ekstrem manifestasjon av tanker og atferd som kunne være til stede i varierende grader i befolkningen. Denne tanken om psykose som et spekter ble videre utviklet av psykologer som Hans Eysenck og Gordon Claridge. De ønsket å forstå uvanlige variasjoner i tanke og atferd i lys av personlighetsteori. Eysenck visualiserte kognitive og atferdsmessige variasjoner som danner en enkelt personlighetstrekk, psykotisisme.

Begrepet ‘schizotypi’ ble først introdusert av Meehl et al. i 1964, ved å undersøke uvanlige opplevelser i befolkningen og gruppering av symptomer hos personer diagnostisert med schizofreni. Claridges arbeid antydet at dette personlighetstrekket var mer komplekst enn tidligere antatt og kunne deles opp i fire faktorer.

Hovedelementer i Schizotypi

For det første er det “uvanlige opplevelser”, som er tendensen til å ha uvanlige oppfattende og andre kognitive opplevelser, som hallusinasjoner, magiske eller overtroiske tro og tolkninger av hendelser. Dette aspektet er også ofte referert til som “positiv schizotypi” og “kognitiv-perseptuell” schizotypi.

For det andre er det “kognitiv desorganisasjon”, en tendens til at tanker blir avsporet, desorganisert eller sidesprang. Dette aspektet er også ofte referert til som “desorganisert schizotypi”.

Den tredje faktoren er “introvert anhedonia”, en tendens til introverte, følelsesmessig flate og asosiale atferd, knyttet til en mangel på evne til å føle glede fra sosial og fysisk stimulering. Dette aspektet er også ofte referert til som “negativ schizotypi” og “schizoidia”.

Det fjerde og siste elementet er “impulsiv ukonformitet”, tendensen til ustabil stemning og atferd, spesielt med hensyn til regler og sosiale konvensjoner.

Schizotypi, Mental Helse og Mental Sykdom

Selv om schizotypi har som mål å reflektere noen av egenskapene som er til stede i diagnostiserbare psykiske sykdommer, betyr det ikke nødvendigvis at noen som er mer schizotypal enn noen andre, er mer syk. Visse aspekter av schizotypi kan være gunstige. Både uvanlige opplevelser og kognitive desorganisasjonsaspekter har blitt knyttet til kreativitet og kunstnerisk prestasjon.

Nøyaktig hva forholdet mellom schizotypi og diagnostiserbar psykotisk sykdom er, er fortsatt kontroversielt. En av nøkkelspørsmålene forskere har stilt er at spørreskjema-baserte målinger av schizotypi, når de analyseres ved hjelp av faktoranalyse, ikke antyder at schizotypi er et enhetlig, homogent konsept. De tre hovedtilnærmingene har fått merkelappene ‘kvasi-dimensjonale’, ‘dimensjonale’ og ‘fullt dimensjonale’.

Schizotypi kan reflektere en kognitiv eller biologisk sårbarhet for psykose, selv om dette kan forbli sovende og aldri uttrykke seg, med mindre det utløses av passende miljøhendelser eller -forhold (som visse doser av stoffer eller høye stressnivåer). Videre studier er nødvendige for å utdype forståelsen av schizotypi og dets rolle i psykisk helse.

Kilde: Schizotypy – Wikipedia

Schizofreni

schizofreni, psykisk helse, psykiske lidelser, psykose, hallusinasjoner, vrangforestillinger, uorganisert tankegang, sosial tilbaketrekking, emosjonell uttrykk, apati, psykiatrisk historie, DSM-5, ICD-11, psykisk helsebehandling, antipsykotika, clozapine, sykehusinnleggelse, langtidsarbeidsløshet, fattigdom, hjemløshet, stoffbruk, depressive lidelser, angstlidelser, obsessiv-kompulsiv lidelse, genetiske faktorer, miljøfaktorer, barndomstraumer, cannabisbruk, infeksjoner, ernæring under svangerskapet

I møtet med psykiatriens verden er det essensielt å forstå de intrikate mekanismene bak psykiske lidelser. Blant disse står schizofreni som et eksempel på en sykdom som griper inn i individets fundamentale oppfattelse av virkeligheten. Ved å analysere de kliniske aspektene ved schizofreni kan vi kaste lys over denne uhyre komplekse lidelsen.

Schizofreni er en psykisk sykdom som defineres av tilbakevendende eller vedvarende episoder av psykose. Kjernesymptomene er hallusinasjoner, som oftest i form av å høre stemmer, vrangforestillinger og uorganisert tankegang. Ytterligere symptomer inkluderer sosial tilbaketrekking, redusert emosjonell uttrykk og apati. Disse symptomene utvikler seg vanligvis gradvis og oppstår ofte i ung voksen alder, og i mange tilfeller blir de aldri helt borte.

Det er verdt å nevne at diagnosen ikke støttes av noen objektiv diagnostisk test, men er basert på observasjoner av pasientens atferd, pasientens psykiatriske historie inkludert deres egne rapporterte opplevelser, samt rapporter fra andre som kjenner pasienten. For at schizofreni skal kunne diagnostiseres, må symptomene og funksjonsnedsettelsen ha vært til stede i seks måneder ifølge DSM-5, eller en måned i henhold til ICD-11.

Det er viktig å erkjenne at mange som er diagnostisert med schizofreni, også lider av andre psykiske lidelser. Disse inkluderer spesielt stoffbruk, depressive lidelser, angstlidelser og obsessiv-kompulsiv lidelse. Schizofreni påvirker om lag 0.3% til 0.7% av befolkningen i løpet av livet, og det er et globalt problem med 24 millioner tilfeller rapportert i 2022.

Årsakene til schizofreni kan være både genetiske og miljørelaterte. På genetisk nivå involverer dette en rekke vanlige og sjeldne genetiske varianter. Mulige miljøfaktorer inkluderer å vokse opp i en by, barndomstraumer, bruk av cannabis i ungdomsårene, infeksjoner, alderen til individets mor eller far, samt dårlig ernæring under svangerskapet.

Prognosen for schizofreni er variabel. Om lag halvparten av de diagnostiserte med schizofreni vil ha en betydelig forbedring på lang sikt uten flere tilbakefall, og en liten andel av disse vil komme seg helt. Den andre halvparten vil ha en livslang funksjonshemming. I alvorlige tilfeller kan innleggelse i sykehus være nødvendig. Sosiale problemer som langtidsarbeidsløshet, fattigdom, hjemløshet, utnyttelse og offerstatus er vanlig korrelert med schizofreni.

Behandlingen av schizofreni er i hovedsak medisinsk, i form av antipsykotika, sammen med rådgivning, jobbtrening og sosial rehabilitering. Opptil en tredjedel av menneskene responderer ikke på de første antipsykotika, i hvilket tilfelle clozapine kan brukes. I tilfeller hvor det er risiko for skade på selv eller andre, kan det være nødvendig med kortvarig tvunget sykehusinnleggelse. Langtidsinnleggelse brukes på et lite antall personer med alvorlig schizofreni.

Kilde: Psychosis – Wikipedia