rettssikkerhet – Advokat Christian Wulff Hansen

Utforsk emner

129 innlegg

hva innebærer dommerens ytringsfrihet, hvordan ivareta embetets verdighet ved ytringer, hvor går grensen for dommerens medieuttalelser, kan en dommer kommentere pågående saker, kan en dommer forklare egne rettsavgjørelser offentlig, hvordan påvirker ytringer domstolens upartiskhet, hva betyr nøytralitet i dommerens offentlige ytringer, hvilke hensyn styrer domstolenes uavhengighet ved ytringer, hvilke regler gjelder for dommere i sosiale medier, når utløser ytringer spørsmål om habilitet, hvordan bør dommeren utøve organisasjonsfrihet, hvilke rammer gjelder for religiøse ytringer for dommere, hvordan skille faglig rettsopplysning fra standpunkt, hvem bør uttale seg om prosessuelle forhold i media, hvordan håndtere forespørsler om kommentar til egen dom, kan undervisning og foredrag påvirke upartiskhet, hvordan bør dommeren kommunisere med pressen etter dom, hva er riktig kanal for å rette misforståelser om en dom, hvordan balansere ytringsfrihet og dommeretikk, hvorfor styrker tilbakeholdenhet tilliten til domstolene

Domstoler og rettssystem

Ytringer dommer: verdighet, upartiskhet og grenser

29. desember 2025

Dommerens ytringer må utøves med hensyn til embetets verdighet og domstolens upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet, særlig ved omtale av pågående saker og egne avgjørelser. Ytringsfriheten gjelder også for dommere. Spørsmålet er ikke …

LES ARTIKKELEN

effektivitet i domstolen, rimelig hurtighet, forsvarlig saksbehandling, underretning ved forsinkelser, aktiv saksstyring, beramming av saker, prosessledelse i retten, målrettet bevisførsel, prioritering av saker, domsskriving og effektivitet, tidsbruk i domstolene, digital saksflyt, friststyring i retten, sporsperre og prosessøkonomi, egnethet for forlik, oppnevning av sakkyndige, kvalitet og fremdrift, kommunikasjon med parter, ressursforvaltning domstol, etterprøvbar begrunnelse

Domstoler og rettssystem

Effektivitet i domstolen: rimelig hurtighet og forsvarlig saksbehandling

22. desember 2025

Effektivitet i domstolen forutsetter rimelig hurtighet uten å gå på bekostning av forsvarlig saksbehandling, faglig kvalitet og forutsigbar kommunikasjon med partene. Effektivitet i domstolen er ikke et spørsmål om tempo alene. Det …

LES ARTIKKELEN

diskresjon dommerrollen, taushetsplikt domstol, hemmelighold av rådslagning, stemmegivning lukkede dører, meddele avgjørelse etter avsigelse, etiske prinsipper dommeratferd, bruk av sensitive opplysninger retten, domstolens kommunikasjon før dom, offentlighet og innsyn dom, vern av personopplysninger i retten, nøytralitet i mediekontakt domstol, prosessuell taushet dommer, konfidensialitet i rettspleien, intern rådslagning domstol, lekkasjeforebygging domstol, respektfull omtale i dom, begrensning av detaljer i dom, informasjonssikkerhet domstol, dommerens rolle og diskresjon, tillit til domstolene gjennom diskresjon

Domstoler og rettssystem

Diskresjon i dommerrollen: taushet og rådslagning

8. desember 2025

Diskresjon i dommerrollen krever taushet om sensitive forhold, vern om rådslagning og tilbakeholdenhet med å meddele avgjørelser før de er avsagt. Diskresjon i dommerrollen er ikke en høflighetsnorm, men en funksjonell forutsetning …

LES ARTIKKELEN

likebehandling domstolen, god dommerskikk, dommeratferd, saklige hensyn, tildeling av oppdrag, dommerens rolle, rettssikkerhet, rettens uavhengighet, domstolens legitimitet, dommeretikk, oppnevning sakkyndige, rettssalens klima, dommerens språk, prosessledelse, habilitet dommer, tillit til domstolene, dommerens ansvar, domstoladministrasjonen, advokat og dommerforhold, rettferdig rettergang

Domstoler og rettssystem

Likebehandling i domstolen: saklighet, åpenhet og konsekvens

24. november 2025

Likebehandling i domstolen krever saklige kriterier i rettssalen og ved tildeling av oppdrag, slik at parter og aktører møtes med den samme rettslige standarden i hver fase av prosessen. Som prosedyreadvokat har …

LES ARTIKKELEN

Fører KI til flere selvprosederende i norske domstoler?, hvilke sakstyper får størst økning i selvprosedering?, påvirker rettshjelpsordningen 2025 valget mellom advokat og selvprosedering?, hvordan virker tvisteloven § 11-5 for selvprosederende?, hva tilbyr Aktørportalen for parter uten fullmektig?, hvilke begrensninger setter Høyesteretts KI-veiledning?, hvordan bruker domstolene Copilot internt?, hva krever CEPEJs etiske charter om KI i rettspleien?, hvilke plikter følger av EU AI Act for domstol-KI?, hvordan håndteres deepfakes som bevis i retten?, hvilke personvernrisikoer peker Datatilsynet på?, hvordan forebygge feil deling i M365 med tilgangsstyring?, hvorfor er kildesjekk kritisk ved KI-genererte prosesskriv?, hvilke prosessrisikoer har selvprosederende uten fullmektig?, hvorfor fungerer advokat som «brannmur» i barnesaker?, kan KI støtte forliksforberedelser uten å svekke rettssikkerhet?, gir småkravsprosessen insentiver til selvprosedering?, hvordan påvirker forbrukertvister valget av selvprosedering?, hva er erfaringene fra jordskifterettenes digitale innsending?, hvor går grensen for forsvarlig bruk av KI i domstolene?

Kunstig intelligens og teknologi

Fører kunstig intelligens til flere selvprosederende parter i norske domstoler?

6. november 2025

Det korte svaret er at det finnes få harde tall som viser trend for selvprosederende parter i norske domstoler. Det lange svaret er mer sammensatt: KI senker inngangsterskler for skriving og informasjonsinnhenting, …

LES ARTIKKELEN

hva innebærer dommerens forhold utenfor tjenesten, når kan en dommer bruke dommertittelen privat, hva er forbudet mot rådgivning i andres tvister, hvordan vurderes habilitet ved private engasjementer, hvilke risikoer gir rolleblanding for dommere, kan en dommer ha styreverv i interesseorganisasjoner, hvordan bør dommere opptre i sosiale medier, hvilke økonomiske bindinger skaper habilitetsproblemer, når må dommeren fratre på grunn av vennskap, hvordan påvirker tittelbruk tilliten til domstolene, hvilke grenser gjelder for dommerens offentlige uttalelser privat, kan en dommer gi uformelle råd til naboer, hvilke regler gjelder for dommeres deltakelse i foreninger, hvordan håndteres interessekonflikt utenfor tjenesten, hva krever etiske prinsipper om dommeratferd privat, hvordan sikre profesjonell avstand i privatliv, når skal dommeren opplyse om bindinger til partene, hvordan påvirker sosiale bånd dommerens nøytralitet, hva er god praksis for tittelbruk i e-post og brev, hvorfor er tilbakeholdenhet viktig for domstolenes legitimitet

Domstoler og rettssystem

Dommerens forhold utenfor tjenesten: rolle, avstand og ansvar

10. oktober 2025

Dommerens forhold utenfor tjenesten må utformes slik at atferden ikke svekker respekten for eller tilliten til domstolene, og bruken av dommertittel og faglige råd holdes innenfor strenge grenser. Dommerens forhold utenfor tjenesten …

LES ARTIKKELEN

Hva omfatter advokatloven § 2?, Hvem regnes som advokat etter loven?, Hva er en klient i § 2?, Hvem kan kalle seg jurist?, Hva menes med rettslig bistand?, Hva faller utenfor rettslig bistand?, Hvordan defineres advokatvirksomhet?, Når er bistand egentlig advokatvirksomhet?, Hva er uegentlig advokatvirksomhet?, Når utløses advokatstandard på tjenester?, Gjelder advokatregler ved generelle juridiske artikler?, Hvor går grensen mellom informasjon og individuell rådgivning?, Hvilke plikter følger av klientforholdet?, Hvordan påvirker definisjonene tilsyn og ansvar?, Må advokatvirksomhet utøves i advokatforetak?, Hvilke oppgaver kan advokater utføre etter andre lover?, Gjelder § 2 for utenlandske advokater som virker i Norge?, Når blir praktiske oppgaver en del av advokatoppdraget?, Hvordan påvirker definisjonene dokumenthåndtering og konfidensialitet?, Hvilke konsekvenser får feil klassifisering av bistand?

Advokatetikk og regelverk

Advokatlovens § 2 – hva lovens definisjoner faktisk styrer

6. oktober 2025

Fem begreper som setter rammen Hvem som regnes som advokat, klient og jurist Hva som er rettslig bistand, og hva som faller utenfor Hvordan «advokatvirksomhet» avgrenser plikter og tilsyn Definisjonene i § …

LES ARTIKKELEN

Hva regulerer domstolloven § 146, Når anses en frist som avbrutt etter domstolloven § 146, Hvordan avbrytes fristen ved forkynnelse, Hvordan avbrytes fristen ved meddelelse eller begjæring, Hva gjelder for elektronisk innsending til domstolene, Når må aktørportalen brukes for fristavbrudd, Hva skjer hvis skriftet ikke kommer frem, Hvordan fungerer gjentakelsesreglene i domstolloven § 146, Hva er fristen for gjentakelse ved elektronisk kommunikasjon, Hva menes med riktig elektronisk adresse i domstolloven, Hva skjer ved teknisk svikt i aktørportalen, Hva er forskjellen mellom postforsendelse og elektronisk innsending, Hvordan dokumentere fristavbrudd i domstolene, Hva er sammenhengen mellom domstolloven § 146 og § 197 a, Når må rekommandert brev brukes for fristavbrudd, Hva sier Høyesterett om fristavbrudd, Hvordan sikres rettssikkerhet ved fristavbrudd, Hva er konsekvensen av feil innsending i domstolsportalen, Hvordan påvirker ELSAM-forskriften fristavbrudd, Hva er formålet med gjentakelsesregelen i domstolloven § 146

Sivile rettssaker

Fristavbrudd etter domstolloven § 146

25. august 2025

Domstolloven § 146 regulerer når et prosesskrift eller en forkynnelse avbryter en frist. Bestemmelsen skiller mellom to situasjoner. Den ene gjelder forkynnelser som må skje innen en frist. Den andre gjelder meddelelser, …

LES ARTIKKELEN

lover i kraft 1 august 2025, nye lover 2025, lovendringer august 2025, verdipapirisering finansforetaksloven, syntetisk sts verdipapirisering, endringer verdipapirhandelloven, institusjonsakkreditering fagskole, fysisk inngripen i skolen, individregistre barnehage skole, overtredelsesgebyr barnehage, ekstraerverv universiteter, innstillingsutvalg høyskole, endringer utlendingsloven §43, ny folkehøgskolelov 2025, endringer støtteprosessloven, endringer skipssikkerhetsloven, lover i finansmarkedet 2025, ikrafttredelse lover august 2025, regelendringer utdanning 2025, nye regler barnehage 2025, endringer grunnopplæring 2025, høyere utdanning lovendringer, maritime sikkerhetsregler 2025, offentlig støtte regelverk 2025, endringer familieinnvandring 2025, norsk lovgivning 2025, lover med ikrafttredelse august 2025, nye regler universiteter 2025, skipssikkerhet lovendring 2025, lover og forskrifter 2025

Nyheter og refleksjoner

Nye lover fra og med 1. august 2025

13. august 2025

Fredag 1. august 2025 er skjæringsdatoen for et sett regelendringer som peker i ulike retninger, men som samlet har et formål: tydeligere rammer for styring, kontroll og sikkerhet i finans, utdanning, utlendingsforvaltning …

LES ARTIKKELEN

hva er saklig domsmyndighet, hva sier tvisteloven § 4-1, hvilken rolle har forliksrådet i saklig domsmyndighet, når er tingretten riktig instans, når kan lagmannsretten være førsteinstans, hvilke saker behandles av høyesterett, hva betyr prosessforutsetninger, hva skjer ved feil rettsinstans, hvordan fungerer henvisning av sak, når må en sak til forliksrådsbehandling, hva er forskjellen på saklig og stedlig domsmyndighet, hvordan avgjøres rett instans i sivile saker, hvorfor er saklig domsmyndighet viktig for rettssikkerheten, hva sier forarbeidene til tvisteloven om domsmyndighet, hva er NOU 2001:32, hva står i Ot.prp. nr. 51 2004-2005 om domsmyndighet, hva handler Rt. 2008 s. 1730 om, hvordan fordeles domstolenes kompetanse, hva betyr domstolshierarki, hva er førsteinstans i sivile saker, hvordan fungerer ankesystemet i Norge, hva er en gjenåpningsbegjæring, når kan en sak starte i lagmannsretten, hvilke saker kan bringes direkte til høyesterett, hvordan sikrer domsmyndighet effektiv saksbehandling, hva er jurisdiksjon, når brukes henvisningsplikt, hvordan kan feil instansvalg forsinke en sak, hva er konsekvensen av avvisning, hva er tvistelovens kapittel 4, hvordan finner man riktig domstol for en sak, hvilke regler gjelder for forliksrådets kompetanse, hvordan kan forliksrådet avlaste tingretten, hva betyr prosessuell feil, hvilke typer saker er unntatt forliksrådsbehandling, hva er forholdet mellom forliksråd og tingrett, når kan tingretten avvise en sak, hva er en sivil tvist, hvilke saker krever spesiell dommerkompetanse, hvorfor er saklig domsmyndighet en prosessforutsetning, hvordan påvirker domsmyndighet ankebehandling, hva skjer hvis en sak sendes feil i domstolssystemet, hva er hovedregelen i tvisteloven § 4-1, hva er unntakene i tvisteloven § 4-1, hvordan brukes § 4-2 ved henvisning av sak, hvorfor skilles det mellom saklig og stedlig kompetanse, hva sier rettspraksis om domsmyndighet, hvordan kan lovendringer påvirke domstolenes kompetanse, hva er formålet med saklig domsmyndighet, hvordan balanseres effektivitet og rettssikkerhet i domsmyndighet

Sivile rettssaker

Saklig domsmyndighet etter tvisteloven § 4-1

12. august 2025

Saklig domsmyndighet er et kjernebegrep i prosessretten. Det viser til hvilken domstol som har kompetanse til å behandle en bestemt type sak. I tvisteloven § 4-1 er denne kompetansen fordelt mellom forliksrådene, …

LES ARTIKKELEN

forsvareroppnevning, straffeprosessloven § 100, offentlig forsvarer, tilståelsespådømmelse, straffeprosessloven § 248, ervervet rett, straffeprosessloven § 53, omgjøring av oppnevning, EMK artikkel 6, rett til forsvarer, straffeprosessrett, borgarting lagmannsrett, høyesteretts ankeutvalg, rettferdig rettergang, siktedes rettigheter, straffesak forsvarer, juridisk bistand, straffeprosessloven § 99, forsvarer ved tilståelse, rettssikkerhet, straffesak anke, oppnevning av forsvarer, strafferettslig prosess, forsvarerens mandat, offentlig oppnevnt advokat, tilståelsessak, samfunnsstraff, ubetinget fengsel, norsk strafferett, domstolspraksis

Strafferett

LB-2025-109138 – forsvareroppnevning etter straffeprosessloven § 100 andre ledd

1. august 2025

LB-2025-109138 fra Borgarting 10. juli 2025 klargjør rekkevidden av en generelt utformet forsvareroppnevning etter straffeprosessloven § 100 andre ledd når saken beveger seg fra etterforskning til tilståelsespådømmelse. Kjernen er om en domstol …

LES ARTIKKELEN

Hva er den nye praksisen for antakelse av advokater?, Hvordan påvirker endringene advokaters mulighet til faste verv?, Hva innebærer vedtaket fra Domstoladministrasjonen?, Hvem har ansvar for advokatutvelgelsen nå?, Hvordan vil intervjuene i prosessen gjennomføres?, Hva betyr praksisnotatet for advokater?, Hvordan kan Advokatforeningen påvirke utvelgelsen?, Når trer de nye reglene i kraft?, Hvorfor er habilitet viktig i advokatutvelgelse?, Hvordan blir advokatstillinger offentliggjort?, Hva gjør prosessen mer transparent?, Hvilken rolle spiller førstelagmennene i prosessen?, Hva er kravene til faste forsvarere?, Hvordan vurderes kandidater til bistandsadvokatstillinger?, Hvor finner man utlysninger av advokatstillinger?, Hvordan kan man abonnere på advokatstillinger?, Hva er kriteriene for antakelse av advokater?, Hva inneholder de nye retningslinjene?, Hvorfor ble reformen nødvendig?, Hvordan skal saksbehandlingen forbedres?, Hvilke endringer gjelder fra 2025?, Hva skjer hvis det ikke finnes kvalifiserte søkere?, Hvordan involveres Advokatforeningen i antakelsesprosessen?, Hva er formålet med intervjuene?, Hvordan kommuniseres tilbakemeldinger til søkere?, Hva gjør prosessen mer forutsigbar?, Hvordan kan advokatstillinger bli mer attraktive?, Hva er sorenskriverens rolle i prosessen?, Hva er førstelagmannens beslutningskompetanse?, Hvordan påvirker dette bistandsadvokatstillinger?, Hvorfor er offentlighet viktig i praksisnotatet?, Hva er de største endringene i advokatutvelgelsen?, Hvordan styrker dette tilliten til prosessen?, Hva er utfordringene med dagens praksis?, Hvordan evalueres de nye retningslinjene?, Hva er betydningen av dialogmøter i prosessen?, Hvordan påvirker dette advokatforeningens arbeid?, Hva skjer etter at en advokat har søkt?, Hvordan sikrer man habilitet i utvelgelsen?, Hva er forskjellen mellom DA og førstelagmannen i prosessen?, Hvordan blir søknadsprosessen mer brukervennlig?, Hva er målet med reformen?, Hvordan sikres det at praksisnotatet følges?, Hvor ofte vil retningslinjene oppdateres?, Hvordan håndteres klager på utvelgelsesprosessen?, Hva er de juridiske implikasjonene av endringene?, Hvorfor kreves større åpenhet i prosessen?, Hvordan fremmer dette rettssikkerheten?, Hva er de konkrete kravene til advokatstillinger?

Advokatetikk og regelverk

En ny praksis for antakelse av advokater til faste offentlige verv har blitt vedtatt

26. november 2024

En ny praksis for antakelse av advokater til faste offentlige verv har blitt vedtatt, med mål om å endre måten prosessen organiseres og gjennomføres på. Etter en lengre periode med kritikk rettet …

LES ARTIKKELEN

1 2 … 11 Neste →