Dommerens ytringer må utøves med hensyn til embetets verdighet og domstolens upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet, særlig ved omtale av pågående saker og egne avgjørelser. Ytringsfriheten gjelder også for dommere. Spørsmålet er ikke om dommeren har rett til å ytre seg, men hvordan retten utøves når dommerrollen følger med inn i offentligheten. I domstolene er legitimiteten … Les mer
Effektivitet i domstolen forutsetter rimelig hurtighet uten å gå på bekostning av forsvarlig saksbehandling, faglig kvalitet og forutsigbar kommunikasjon med partene. Effektivitet i domstolen er ikke et spørsmål om tempo alene. Det dreier seg om evnen til å bringe en sak fra stevning til rettskraft på en måte som ivaretar rettssikkerhet, bevisførsel og kontradiksjon, samtidig … Les mer
Diskresjon i dommerrollen krever taushet om sensitive forhold, vern om rådslagning og tilbakeholdenhet med å meddele avgjørelser før de er avsagt. Diskresjon i dommerrollen er ikke en høflighetsnorm, men en funksjonell forutsetning for at dømmende virksomhet kan utøves med legitimitet. Diskresjon holder prosessen fri for utenforliggende påvirkning, beskytter menneskene som står i saken, og sikrer … Les mer
Likebehandling i domstolen krever saklige kriterier i rettssalen og ved tildeling av oppdrag, slik at parter og aktører møtes med den samme rettslige standarden i hver fase av prosessen. Som prosedyreadvokat har jeg erfart hvor raskt tillit bygges – og hvor raskt den kan gå tapt – når likebehandling står på spill. Likebehandling er ikke … Les mer
Det korte svaret er at det finnes få harde tall som viser trend for selvprosederende parter i norske domstoler. Det lange svaret er mer sammensatt: KI senker inngangsterskler for skriving og informasjonsinnhenting, men erstatter verken partsrepresentasjonens «brannmur»-funksjon, prosessstrategi i sanntid eller domstolenes krav til kildetro og etterprøvbarhet. Samtidige endringer i rettshjelpsordningen kan trekke i motsatt … Les mer
Dommerens forhold utenfor tjenesten må utformes slik at atferden ikke svekker respekten for eller tilliten til domstolene, og bruken av dommertittel og faglige råd holdes innenfor strenge grenser. Dommerens forhold utenfor tjenesten er ikke et privat anliggende løsrevet fra embetet. Embetet følger personen, også når rettssalen er tom og domsfrakken henger i skapet. Gjennom møter … Les mer
Fem begreper som setter rammen Definisjonene i § 2 er mer enn ordvalg. De avgjør hvem som omfattes av lovens plikter og rettigheter, hvilke tjenester som skal ha advokatstandard, og når tilsynsregler slår inn. «Advokat» knyttes til norsk advokatbevilling. Det avklarer tittelbruk, ansvar og tilgang til oppgaver som forutsetter bevilling. «Klient» favner både fysiske og … Les mer
Domstolloven § 146 regulerer når et prosesskrift eller en forkynnelse avbryter en frist. Bestemmelsen skiller mellom to situasjoner. Den ene gjelder forkynnelser som må skje innen en frist. Den andre gjelder meddelelser, begjæringer, erklæringer og tilsvarende rettergangsskritt som skal avgis innen en frist. Felles for begge er at loven knytter fristavbruddet til handlinger som den … Les mer
Fredag 1. august 2025 er skjæringsdatoen for et sett regelendringer som peker i ulike retninger, men som samlet har et formål: tydeligere rammer for styring, kontroll og sikkerhet i finans, utdanning, utlendingsforvaltning og maritim sektor. Datoen utløser ikrafttredelser som lenge har vært varslet. Det gir virksomheter, skoler og forvaltning plikter som ikke kan skyves foran … Les mer
Saklig domsmyndighet er et kjernebegrep i prosessretten. Det viser til hvilken domstol som har kompetanse til å behandle en bestemt type sak. I tvisteloven § 4-1 er denne kompetansen fordelt mellom forliksrådene, tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Ordningen er hierarkisk og tydelig, men samtidig dynamisk ved at enkelte unntak og særregler åpner for at saker kan … Les mer