Disposisjonsprinsippet er et fundamentalt prinsipp innenfor sivilprosessen, og det bærer en avgjørende betydning for rettferdigheten i rettssaker. I henhold til tvisteloven, spesifikt § 11-2 første ledd, kan ikke domstolen tilkjenne saksøkeren mer enn det som er påstått eller avgjøre krav som ikke er reist i saken. Dette prinsippet er essensielt for å sikre at partene beholder kontrollen over saksforholdet og at rettssaken følger en rettferdig og transparent prosess.
Sammenhengen mellom disposisjonsprinsippet og forhandlingsprinsippet er tydelig. Forhandlingsprinsippet, som også er en sentral del av sivilprosessen, legger vekt på at dommeren skal være passiv når det gjelder å skaffe bevismidler i saken. Det er partenes ansvar å legge frem fullstendige opplysninger og bevismateriale som er relevant for avgjørelsen.
I henhold til tvisteloven, § 11-2 annet ledd, ligger ansvaret på partene i saken for å presentere faktiske forhold og bevis av betydning. Samtidig skal retten sikre at partenes anførsler er klare og fullstendige, og den kan selv ta initiativ til å sikre nødvendig bevisføring.
I tilfeller der partene har full kontroll over saken, kan ikke retten pålegge bevisføring hvis begge parter motsetter seg det. Men hvis partene ikke har full kontroll over saken, som i ekteskaps- og farskapssaker, skal retten selv skaffe nødvendig informasjon for å sikre en korrekt avgjørelse.
Derfor er disposisjonsprinsippet ikke bare en formell regel, men et bærende prinsipp som sikrer at rettssaker følger en rettferdig og balansert prosess, der partenes rettigheter og ansvar respekteres og opprettholdes.
Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post
