personvern

Pressens rettigheter og tilgang til avgjørelser i sivile saker

31. desember 2023 av christianwulff

saksinnsyn, rettsavgjørelser, presse, offentlighet, juridisk tilgang, medieinnsyn, rettssystem, domstol, pressens rettigheter, juridisk informasjon, åpenhet, sivil sak, dom, kjennelse, beslutning, offentlighetsbegrensninger, anonymisering, rettsikkerhet, personvern, pressemapper

Åpenhet i rettssystemet er avgjørende for rettferdighet og demokrati. Pressen spiller en viktig rolle i å informere samfunnet om rettssaker og rettsavgjørelser. Men hva er pressens rettigheter når det gjelder å få tilsendt avgjørelsen i en sivil sak? Dette blogginnlegget vil belyse denne problemstillingen og utforske de juridiske aspektene rundt pressens tilgang til dommer, kjennelser og beslutninger.

I Norge har pressen en rett til å få tilsendt en utskrift av en dom, kjennelse eller beslutning i en tvistesak når to grunnleggende krav er oppfylt:

Du må kunne vise til en konkret sak.
Avgjørelsen har ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse.

Det er viktig å merke seg at disse reglene gjelder både for dommer, kjennelser og beslutninger i sivile saker.

Kravet om å kunne vise til en konkret sak betyr at det ikke er tilstrekkelig å bare oppgi et navn eller en dato. Du må kunne identifisere saken ved å kjenne til relevante detaljer som saksnummer, hva saken handler om, eller omtrentlig tidspunkt for sakens behandling. Dersom avgjørelsen har blitt omtalt i media, kan det ofte være tilstrekkelig å henvise til medieomtalen.

Noen ganger kan en avgjørelse få en påskrift som begrenser offentlighetsinnsynet i saken. De to vanligste begrensningene er:

Avgjørelsen kan bare gjengis offentlig i anonymisert form. Dette gjelder spesielt i barne- og familiesaker, og det er lovfestet.
Det kan være et forbud mot offentlig gjengivelse av hele avgjørelsen.

Dersom avgjørelsen er pålagt begrensninger av denne typen, vil pressen kun ha krav på en anonymisert versjon av avgjørelsen eller kun selve slutningen i avgjørelsen, avhengig av hvilken type begrensning som er pålagt.

Hvis en avgjørelse er eldre enn fem år og i tillegg har offentlighetsbegrensninger, har pressen ikke lenger krav på å få tilsendt avgjørelsen eller slutningen.

Selv når pressen ikke har en lovfestet rett til å få tilsendt avgjørelsen, vil domstolene alltid vurdere muligheten for meroffentlighet i de tilfellene der pressen ønsker innsyn. Dette bidrar til å sikre en balanse mellom hensynet til offentlighet og eventuelle begrensninger.

I henhold til norsk lov skal domstolene sette dommer og realitetskjennelser i pressemappe. Noen domstoler, inkludert Oslo tingrett, inkluderer også andre typer kjennelser i pressemappe. På domstolens pressetjeneste vil det være tilgjengelig avgjørelser som ikke har offentlighetsbegrensninger. For avgjørelser med slike begrensninger vil fysiske pressemapper være tilgjengelige i domstolene. Det er viktig å merke seg at det vanligvis ikke blir anonymisert i pressemappene.

EMK artikkel 19: Ytringsfrihet og dens begrensninger

7. september 2023 av christianwulff

Ytringsfrihet er en av de mest grunnleggende menneskerettighetene, og den er anerkjent i mange internasjonale konvensjoner og erklæringer, inkludert Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). EMK artikkel 19 gir beskyttelse for ytringsfrihet, men det er også begrensninger på denne rettigheten.

EMK artikkel 19 gir enkeltpersoner rett til å uttrykke seg fritt, inkludert retten til å motta og gi informasjon og ideer uten innblanding fra offentlige myndigheter. Dette inkluderer ytringer som kan være kontroversielle eller støtende for noen, da ytringsfrihet ikke bare omfatter uttrykk for populære eller akseptable synspunkter.

Men ytringsfriheten er ikke ubegrenset. EMK artikkel 19 anerkjenner også at det kan være nødvendig å begrense ytringsfriheten av hensyn til andres rettigheter og samfunnsmessige interesser. Begrensningene kan omfatte beskyttelse av nasjonal sikkerhet, offentlig orden, moralske og helsehensyn, og beskyttelse av andres rettigheter og omdømme.

Det er viktig å huske på at begrensninger på ytringsfrihet må være nødvendige og proporsjonale. Begrensninger må være tilstrekkelig begrunnet, og ikke bare en unnskyldning for å undertrykke eller sensurere meninger og synspunkter som ikke er populære eller akseptable for makthavere eller samfunnseliten.

I en demokratisk samfunn bør ytringsfriheten være beskyttet og respektert som en av de viktigste grunnsteinene i et åpent og fritt samfunn. Men samtidig må vi også anerkjenne at det kan være begrensninger på ytringsfriheten i visse situasjoner. Det er en utfordring å balansere ytringsfrihetens betydning med behovet for å beskytte andre viktige samfunnsmessige interesser og rettigheter.

Ansvarlig bruk av AI i advokatbransjen

1. mai 2023 av christianwulff

Mens AI kan være en verdifull ressurs for norske advokater, er det også viktig å være oppmerksom på de etiske og juridiske utfordringene som kan oppstå. Advokater må være ansvarlige i bruken av AI for å sikre at de overholder etiske standarder og juridiske retningslinjer. Dette kan inkludere å implementere mekanismer for å sikre at AI ikke diskriminerer eller bryter personvernet til kunder.

En annen utfordring med bruk av AI i advokatbransjen er at det kan føre til at advokater blir mindre involvert i visse aspekter av arbeidet. AI-verktøy kan ta over oppgaver som tidligere ble utført av mennesker, og dette kan føre til en reduksjon i arbeidsstyrken og en endring i arbeidsoppgaver for gjenværende ansatte.

Det er også viktig å huske på at AI ikke kan erstatte menneskelig dømmekraft og empati. Selv om AI-verktøy kan hjelpe til med å analysere og organisere informasjon, er det fremdeles behov for menneskelig vurdering og beslutningstaking.

En løsning på disse utfordringene kan være å implementere etiske og juridiske retningslinjer for bruken av AI i advokatbransjen. Advokatfirmaer kan også investere i opplæring og utdanning for ansatte for å sikre at de er oppdatert på de nyeste teknologitrendene og hvordan de kan bruke dem ansvarlig.

På lang sikt kan ansvarlig bruk av AI i advokatbransjen bidra til bedre kvalitet på juridiske tjenester og økt tillit fra kunder. Det vil også være viktig å fortsette å overvåke og tilpasse seg endringer og utfordringer som oppstår i takt med den raske teknologiske utviklingen.