offentlighet

Innsyn i disiplinærmyndighetens beslutninger er en viktig del av åpenheten og gjennomsiktigheten i advokatyrket. Hvem som helst kan be om innsyn i disse beslutningene, uten behov for å gi en spesifikk begrunnelse. Innsyn kan enkelt søkes enten skriftlig eller muntlig til Advokatforeningen, og det kreves ingen særlig grunn for å få tilgang til informasjonen.

Når innsyn er forespurt, blir det behandlet uten unødvendig opphold. Svaret fra Advokatforeningen vil vanligvis være skriftlig, med mindre det dreier seg om å informere om fravær av disiplinærbeslutninger mot en spesifikk advokat. Disiplinærjournalen inneholder detaljert informasjon om alle beslutninger, inkludert saksnummer, advokatens navn, hvilken disiplinærmyndighet som har fattet beslutningen, og selve konklusjonen.

Når noen ber om innsyn i enkeltadvokaters disiplinærhistorikk, kan man normalt få dette i form av en liste over rettskraftige beslutninger. Det er også mulig å be om utskrift av journalen eller spesifikke beslutninger. Ved forespørsel om en kopi av selve beslutningen, blir taushetsbelagt informasjon fjernet før utlevering.

Det er viktig å merke seg at advokaten det gjelder, vil bli varslet om innsynsforespørselen, og dette vil bli bekreftet i svaret fra Advokatforeningen. Innsyn i disiplinærbeslutninger er gratis, med mindre det er snakk om masseforespørsler, som kan pådra seg et gebyr.

Denne åpenheten i tilgangen til disiplinærbeslutninger bidrar til å styrke tilliten til advokatstanden og rettssystemet som helhet.

Åpenhet i rettssystemet er avgjørende for rettferdighet og demokrati. Pressen spiller en viktig rolle i å informere samfunnet om rettssaker og rettsavgjørelser. Men hva er pressens rettigheter når det gjelder å få tilsendt avgjørelsen i en sivil sak? Dette blogginnlegget vil belyse denne problemstillingen og utforske de juridiske aspektene rundt pressens tilgang til dommer, kjennelser og beslutninger.

I Norge har pressen en rett til å få tilsendt en utskrift av en dom, kjennelse eller beslutning i en tvistesak når to grunnleggende krav er oppfylt:

Du må kunne vise til en konkret sak.
Avgjørelsen har ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse.

Det er viktig å merke seg at disse reglene gjelder både for dommer, kjennelser og beslutninger i sivile saker.

Kravet om å kunne vise til en konkret sak betyr at det ikke er tilstrekkelig å bare oppgi et navn eller en dato. Du må kunne identifisere saken ved å kjenne til relevante detaljer som saksnummer, hva saken handler om, eller omtrentlig tidspunkt for sakens behandling. Dersom avgjørelsen har blitt omtalt i media, kan det ofte være tilstrekkelig å henvise til medieomtalen.

Noen ganger kan en avgjørelse få en påskrift som begrenser offentlighetsinnsynet i saken. De to vanligste begrensningene er:

Avgjørelsen kan bare gjengis offentlig i anonymisert form. Dette gjelder spesielt i barne- og familiesaker, og det er lovfestet.
Det kan være et forbud mot offentlig gjengivelse av hele avgjørelsen.

Dersom avgjørelsen er pålagt begrensninger av denne typen, vil pressen kun ha krav på en anonymisert versjon av avgjørelsen eller kun selve slutningen i avgjørelsen, avhengig av hvilken type begrensning som er pålagt.

Hvis en avgjørelse er eldre enn fem år og i tillegg har offentlighetsbegrensninger, har pressen ikke lenger krav på å få tilsendt avgjørelsen eller slutningen.

Selv når pressen ikke har en lovfestet rett til å få tilsendt avgjørelsen, vil domstolene alltid vurdere muligheten for meroffentlighet i de tilfellene der pressen ønsker innsyn. Dette bidrar til å sikre en balanse mellom hensynet til offentlighet og eventuelle begrensninger.

I henhold til norsk lov skal domstolene sette dommer og realitetskjennelser i pressemappe. Noen domstoler, inkludert Oslo tingrett, inkluderer også andre typer kjennelser i pressemappe. På domstolens pressetjeneste vil det være tilgjengelig avgjørelser som ikke har offentlighetsbegrensninger. For avgjørelser med slike begrensninger vil fysiske pressemapper være tilgjengelige i domstolene. Det er viktig å merke seg at det vanligvis ikke blir anonymisert i pressemappene.