motpart

Selv om rettshjelp kan være tilgjengelig, må du vanligvis betale en egenandel. Egenandelen avhenger av inntekt og formue. Hvis du har høy inntekt eller formue, kan du ikke få fri rettshjelp.

For å søke om fri rettshjelp, må du fylle ut en søknad og legge ved dokumentasjon på inntekt og formue. Søknaden sendes til det lokale tingrettskontoret. Det kan ta opptil tre uker å få svar på søknaden.

Forsikringsordninger kan også dekke advokatutgifter. Hvis du har rettshjelpsdekning i en forsikring, kan du kontakte forsikringsselskapet ditt for å få mer informasjon om hvordan du kan få dekket utgiftene dine.

Borettslag og fagforeninger kan også tilby rettshjelp til medlemmene sine. Det kan være lurt å undersøke hvilke rettigheter du har som medlem av organisasjonen din.

Advokatvakten er en gratis tjeneste som tilbys av Advokatforeningen. Her kan du få råd og veiledning fra en advokat uten å måtte betale for det. Advokatvakten er tilgjengelig i de større byene i Norge.

Noen studentforeninger tilbyr også rettshjelp til studentene sine. Dette kan være en god mulighet til å få hjelp med juridiske spørsmål og utfordringer.

Husk at det er viktig å få juridisk hjelp hvis du har en sak som krever det. Advokatutgifter kan være høye, men det finnes muligheter for å få dekket kostnadene hvis du har lav inntekt og formue eller hvis du har rettshjelpsdekning i en forsikring.

Tvisteloven § 18-4 er en bestemmelse i norsk rett som regulerer adgangen til å trekke et krav fra behandling i en rettssak.

Hovedregelen i første ledd i § 18-4 er at dersom et krav er forkynt for motparten eller satt frem i rettsmøte, vil tilbaketrekking av kravet føre til at kravet anses som oppgitt. Dette betyr at kravet ikke lenger kan gjøres gjeldende i saken, med mindre motparten samtykker i dette eller kravet tas opp til rettslig avgjørelse etter § 9-7.

§ 18-4 andre ledd inneholder imidlertid unntak fra hovedregelen, og angir tre tilfeller der kravet kan trekkes fra behandling uten at det oppgis. Disse tilfellene er hvis motparten samtykker i frafallet, hvis motparten ikke har inngitt tilsvar, eller hvis motparten har påstått behandlingen av kravet avvist.

I tredje ledd av § 18-4 reguleres adgangen til å frafalle krav ved behandlingen i forliksrådet. Her kan kravet alltid trekkes fra videre behandling uten at det oppgis, inntil kravet er avgjort av forliksrådet.

Fjerde ledd fastslår at det ikke kan reises ny sak om kravet før idømte sakskostnader tilkjent motparten er betalt. Dette betyr at en part som har trukket et krav fra behandling, ikke kan reise ny sak om samme krav før eventuelle sakskostnader er betalt.

Det er viktig å merke seg at tilbaketrekking av et krav kan få alvorlige konsekvenser for den som trekker kravet. Dette kan føre til at man taper saken, og må betale motpartens sakskostnader. Det kan også hindre en part i å reise samme krav på nytt i en senere sak, med mindre sakskostnadene er betalt.

I tillegg kan det være uheldig å trekke et krav fra behandling dersom det er et sterkt og godt underbygd krav. Dette kan føre til at man går glipp av en mulighet til å få en rettslig avgjørelse som støtter kravet.

Konklusjonen er derfor at det kan være viktig å tenke seg godt om før man trekker et krav fra behandling i en rettssak, og å vurdere alle konsekvensene grundig før man tar en beslutning. Tvisteloven § 18-4 gir en god oversikt over adgangen til å frafalle et søksmål, og hvilke betingelser som oppstilles i den forbindelse.

Kan du få støtte til advokat?

En gjennomgang av tvisteloven § 18-4: Frafall av søksmål og betingelsene for å trekke et krav fra behandling