Svært ofte oppstår tvister og uenigheter i forhold til juridiske tjenester som advokater yter. Dette kan variere fra uenigheter om rådgivningens kvalitet til spørsmål om økonomisk oppgjør. Når slike konflikter oppstår, kan klager søke hjelp fra Disiplinærnemnden for advokater for å få en rettferdig avgjørelse. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på en spesifikk beslutning fra Disiplinærnemnden, ADA-2023-D16667, og analysere om det var en avvisning på grunn av oversittet klagefrist eller en frifinnelse i en sak som involverte påstander om brudd på advokatens taushetsplikt.
Bakgrunn
I denne saken hadde advokaten tidligere bistått klageren med økonomisk oppgjør etter et samlivsbrudd i 2016. Klagen som ble rettet mot advokaten, omhandlet flere aspekter, inkludert ivaretakelsen av klagers interesser, advokatens taushetsplikt og spørsmål om salær.
Klagefrist og avvisning
Klagefristen for saker som involverer advokater er regulert av advokatforskriften. Denne fristen er på seks måneder fra det tidspunkt klager “ble kjent med eller burde ha blitt kjent med” de påklagede forholdene. Det er en streng frist, og Disiplinærnemnden kan ikke behandle saker som kommer etter fristen, med mindre det er unntak som gjelder.
I denne saken var de fleste av klagers anførsler knyttet til hendelser som fant sted i 2016. Det var ingen dokumentert kontakt mellom partene etter dette året. Selv om klager hevdet at noen av hendelsene skjedde senere, kunne ikke dette dokumenteres. Advokaten hadde også forklart at hun ikke hadde bistått klager på 5-6 år. Derfor konkluderte Disiplinærnemnden med at klageren hadde vært klar over de påklagede forholdene lenge før klagefristen utløp.
Når det gjelder klagen angående salær, begynner klagefristen vanligvis å løpe fra det tidspunkt siste faktura ble sendt klageren. I denne saken ble det imidlertid ikke vedlagt fakturaer, og det var ingen bevis for at siste faktura ble sendt senere enn tidspunktet for den opprinnelige bistanden i 2016. Derfor ble også denne delen av klagen avvist på grunn av oversittet klagefrist.
Brutt taushetsplikt og åpenbart grunnløs påstand
Klageren hevdet også at advokaten hadde brutt taushetsplikten ved å dele informasjon om klagers sak med advokatens venner og en tredjeperson. Videre påsto klageren at advokaten hadde fremsatt usannheter. Imidlertid fant Disiplinærnemnden ingen dokumentasjon som støttet disse påstandene. Klagen ble derfor ansett som åpenbart grunnløs, og advokaten ble frifunnet.
Konklusjon
Beslutningen i ADA-2023-D16667 illustrerer viktigheten av å være oppmerksom på klagefrister i saker som involverer advokater. Hvis klagefristen overskrides, kan saken avvises, med mindre det er særlige grunner som gjør det rimelig å se bort fra fristen. Videre understreker beslutningen viktigheten av å ha dokumentasjon og bevis for påstander i klager mot advokater. Uten tilstrekkelig dokumentasjon kan klagen bli ansett som åpenbart grunnløs.
Det er også verdifullt å merke seg at Disiplinærnemnden spiller en viktig rolle i å sikre at advokater følger god advokatskikk og opprettholder høy etisk standard i sin praksis. Beslutningene som tas av nemnden, bidrar til å opprettholde integriteten i advokatyrket og beskytte klientenes rettigheter.