Arbeidslivet har opplevd dramatiske forandringer de siste årene, ikke minst grunnet den økende populariteten og nødvendigheten av hjemmekontor. Dette reiser nye problemstillinger knyttet til arbeidstakers rettigheter, arbeidsgivers plikter og juridiske rammer for hjemmekontor. Den norske lovgivningen, spesielt Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem, utgjør det formelle grunnlaget for slike arbeidsforhold. Men i hvilken grad adresserer forskriftene faktiske behov og utfordringer på dagens hjemmekontorer?
Forskriften starter med å definere sitt virkeområde, nemlig arbeid som utføres i arbeidstakers eget hjem. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, arbeidstakers rett til et forsvarlig arbeidsmiljø og arbeidsgivers plikt til å sørge for dette. Men hva innebærer “forsvarlig arbeidsmiljø” når arbeidsplassen er arbeidstakers private hjem?
En rekke faktorer må tas i betraktning for å svare på dette spørsmålet. Forskriften viser til arbeidsmiljøet som en sammensatt enhet, hvor både fysiske og psykososiale forhold spiller inn. I praksis vil dette si at arbeidsgiver må tilrettelegge for at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige, inkludert at arbeidsstedet og arbeidsutstyret ikke medfører uheldige fysiske belastninger. Men hvordan skal dette overholdes når arbeidsgiver i prinsippet ikke har tilgang til arbeidstakers hjemmearbeidsplass uten særskilt avtale?
Arbeidstakerens medvirkning blir dermed avgjørende. Det er i arbeidstakers interesse å informere arbeidsgiver om eventuelle utfordringer. Dette kan dreie seg om alt fra utilstrekkelig belysning til behov for ergonomisk arbeidsstol. Forskriften viser til skriftlig avtale som et viktig verktøy for å regulere arbeidsforholdene, inkludert eiendomsrett, drift og vedlikehold av utstyr. En slik avtale bør derfor være utformet slik at den gir rom for fleksibilitet og endringer i hjemmearbeidsforholdet over tid.
En annen relevant faktor er tilsyn og kontroll. Verneombud og arbeidsmiljøutvalg skal ivareta arbeidstakernes interesser i spørsmål som knytter seg til arbeidsmiljø, men de har heller ikke tilgang til arbeidstakers hjemmearbeidsplass uten særskilt avtale. Hvordan kan da systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid ivaretas? Her er det rom for forbedringer i lovgivningen, som muligens kunne inkludert digitale løsninger for å effektivisere dette arbeidet.