hallusinasjoner

Hallusinasjoner

av
hallusinasjoner, forstå hallusinasjoner, opplevelse av hallusinasjoner, multimodale hallusinasjoner, hallusinasjoner og schizofreni, auditive hallusinasjoner, visuelle hallusinasjoner, olfaktoriske hallusinasjoner, gustatoriske hallusinasjoner, taktile hallusinasjoner, nevrovitenskap og hallusinasjoner, psykologi og hallusinasjoner, narkotika og hallusinasjoner, søvnmangel og hallusinasjoner, psykose og hallusinasjoner, nevrologiske lidelser og hallusinasjoner, delirium tremens og hallusinasjoner, hypnagoge hallusinasjoner, hypnopompe hallusinasjoner, forstyrrelser i sansene, behandling av hallusinasjoner, oppfattelsen av hallusinasjoner, hallusinasjoner forskning, dialog om hallusinasjoner, hallusinasjoners innvirkning, subjektive opplevelser av hallusinasjoner, årsaker til hallusinasjoner, hallusinasjoner og hjerneaktivitet, hallusinasjoner i søvn, hallusinasjoners betydning, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

I takt med våre fremskritt i nevrovitenskap og psykologi, har vår forståelse for hallusinasjoner utviklet seg markant. Derimot er det ennå mange uutforskede områder. Hallusinasjoner kan være både fascinerende og skremmende, men de er først og fremst viktige å forstå.

Hallusinasjoner beskriver en tilstand hvor man opplever en følelse uten noen ytre påvirkning. De er fargerike, substansielle, og blir ofte oppfattet som å være lokalisert i det ytre rom. Hallusinasjoner fremstår som en sammenslåing av to bevissthetstilstander – våken tilstand og REM-søvn. De skiller seg markant fra relaterte fenomener som drømming (som ikke involverer våkenhet), pseudohallusinasjoner (som ikke etterligner ekte oppfatninger og blir korrekt oppfattet som uekte), illusjoner (som involverer forvrengte eller feiltolkede ekte oppfatninger) og mentale bilder (som ikke etterligner ekte oppfatninger og er under viljestyrt kontroll).

Hallusinasjoner kan opptre innenfor enhver sensorisk modalitet – visuell, auditiv, olfaktorisk, gustatorisk, taktil, proprioseptiv, equilibrioceptiv, nociceptiv, termoseptiv og kronoseptiv. Hvis flere sensoriske modaliteter er involvert, blir hallusinasjonene referert til som multimodale.

En mindre intens form for hallusinasjon er kjent som en forstyrrelse og kan oppstå i de fleste av de overnevnte sansene. Disse kan være ting som å se bevegelse i det perifere synsfeltet, eller høre svake lyder eller stemmer. Auditive hallusinasjoner er svært vanlige ved schizofreni. De kan være velvillige (fortelle subjektet gode ting om seg selv) eller ondskapsfulle, med forbannelse mot subjektet. 55% av auditive hallusinasjoner er ondskapsfulle i innhold, for eksempel at folk snakker om subjektet, uten å snakke direkte til dem.

Det er normalt å oppleve hypnagoge og hypnopompe hallusinasjoner. Hypnagoge hallusinasjoner kan forekomme mens man faller i søvn, og hypnopompe hallusinasjoner forekommer når man våkner. Hallusinasjoner kan være assosiert med bruk av narkotika (spesielt delirium), søvnmangel, psykose, nevrologiske lidelser og delirium tremens.

Selv om det er mange forskjellige oppfatninger og teorier om hallusinasjoner, er det viktig å forstå at de er en del av det menneskelige opplevelsesspekteret. De kan være skremmende, men de kan også være innsiktsfulle, lærerike og til og med vakre. Forskning og åpen dialog er nøkkelen til å forstå og håndtere hallusinasjoner på en effektiv og medfølende måte.

Schizofreni

av
schizofreni, psykisk helse, psykiske lidelser, psykose, hallusinasjoner, vrangforestillinger, uorganisert tankegang, sosial tilbaketrekking, emosjonell uttrykk, apati, psykiatrisk historie, DSM-5, ICD-11, psykisk helsebehandling, antipsykotika, clozapine, sykehusinnleggelse, langtidsarbeidsløshet, fattigdom, hjemløshet, stoffbruk, depressive lidelser, angstlidelser, obsessiv-kompulsiv lidelse, genetiske faktorer, miljøfaktorer, barndomstraumer, cannabisbruk, infeksjoner, ernæring under svangerskapet

I møtet med psykiatriens verden er det essensielt å forstå de intrikate mekanismene bak psykiske lidelser. Blant disse står schizofreni som et eksempel på en sykdom som griper inn i individets fundamentale oppfattelse av virkeligheten. Ved å analysere de kliniske aspektene ved schizofreni kan vi kaste lys over denne uhyre komplekse lidelsen.

Schizofreni er en psykisk sykdom som defineres av tilbakevendende eller vedvarende episoder av psykose. Kjernesymptomene er hallusinasjoner, som oftest i form av å høre stemmer, vrangforestillinger og uorganisert tankegang. Ytterligere symptomer inkluderer sosial tilbaketrekking, redusert emosjonell uttrykk og apati. Disse symptomene utvikler seg vanligvis gradvis og oppstår ofte i ung voksen alder, og i mange tilfeller blir de aldri helt borte.

Det er verdt å nevne at diagnosen ikke støttes av noen objektiv diagnostisk test, men er basert på observasjoner av pasientens atferd, pasientens psykiatriske historie inkludert deres egne rapporterte opplevelser, samt rapporter fra andre som kjenner pasienten. For at schizofreni skal kunne diagnostiseres, må symptomene og funksjonsnedsettelsen ha vært til stede i seks måneder ifølge DSM-5, eller en måned i henhold til ICD-11.

Det er viktig å erkjenne at mange som er diagnostisert med schizofreni, også lider av andre psykiske lidelser. Disse inkluderer spesielt stoffbruk, depressive lidelser, angstlidelser og obsessiv-kompulsiv lidelse. Schizofreni påvirker om lag 0.3% til 0.7% av befolkningen i løpet av livet, og det er et globalt problem med 24 millioner tilfeller rapportert i 2022.

Årsakene til schizofreni kan være både genetiske og miljørelaterte. På genetisk nivå involverer dette en rekke vanlige og sjeldne genetiske varianter. Mulige miljøfaktorer inkluderer å vokse opp i en by, barndomstraumer, bruk av cannabis i ungdomsårene, infeksjoner, alderen til individets mor eller far, samt dårlig ernæring under svangerskapet.

Prognosen for schizofreni er variabel. Om lag halvparten av de diagnostiserte med schizofreni vil ha en betydelig forbedring på lang sikt uten flere tilbakefall, og en liten andel av disse vil komme seg helt. Den andre halvparten vil ha en livslang funksjonshemming. I alvorlige tilfeller kan innleggelse i sykehus være nødvendig. Sosiale problemer som langtidsarbeidsløshet, fattigdom, hjemløshet, utnyttelse og offerstatus er vanlig korrelert med schizofreni.

Behandlingen av schizofreni er i hovedsak medisinsk, i form av antipsykotika, sammen med rådgivning, jobbtrening og sosial rehabilitering. Opptil en tredjedel av menneskene responderer ikke på de første antipsykotika, i hvilket tilfelle clozapine kan brukes. I tilfeller hvor det er risiko for skade på selv eller andre, kan det være nødvendig med kortvarig tvunget sykehusinnleggelse. Langtidsinnleggelse brukes på et lite antall personer med alvorlig schizofreni.

Kilde: Psychosis – Wikipedia