ferieavvikling

Ferielovens ufravikelighet

Arbeidstakernes rett til ferie er regulert av lov om ferie av 29. april 1988 nr. 21 (ferieloven). Loven, som anses som en arbeidsrettslig vernelov, sikrer årlig ferietid og feriepenger, jf. ferieloven § 1. Ferielovens bestemmelser er hovedsakelig ufravikelige til fordel for arbeidstakerne, jf. § 3. Dette betyr at arbeidsgivere ikke kan avtale dårligere vilkår enn det loven setter.

Visse bestemmelser kan fravikes dersom dette er spesifisert. En slik avtale må være skriftlig, jf. ferieloven § 3. Tariffavtaler kan også fravike ferieloven, så lenge de er inngått mellom en fagforening og en arbeidsgiver, og flertallet av arbeidstakerne er bundet av avtalen, jf. § 3 annet ledd.

Departementet har skjønnsmessig adgang til å unnta visse arbeidstakergrupper fra ferielovens bestemmelser dersom de er sikret en ferieordning som er minst like god som ferielovens ordning, jf. § 2 fjerde ledd. En slik vurdering krever særskilte eller uforutsette behov, jf. Ot. prp. nr. 54 (1986-1987) s. 27.

Hvem som er omfattet av ferieloven

Ferieloven gjelder for alle arbeidstakere, både i offentlig og privat sektor, med enkelte unntak. Arbeidstakere på skip kan unntas på grunn av spesielle arbeidsforhold, jf. § 2 nr. 2, og fiskere er regulert av egen lov, jf. § 2 nr. 5 og lov 16. juni 1972 nr. 43 om ferie for fiskere. Departementet kan også regulere ordninger for utsendte arbeidstakere, jf. § 2 nr. 6.

Ferietidens lengde

Arbeidsgivere må sørge for at arbeidstakere får 25 virkedager ferie hvert år, jf. § 5 nr. 1. Virkedager inkluderer alle dager unntatt søndager og lovbestemte helge- og høytidsdager. Dette gir en alminnelig ferietid på fire uker og én dag. Arbeidstakere ansatt etter 30. september har rett til seks virkedager ferie det året. Arbeidstakere over 60 år får seks ekstra virkedager ferie, jf. § 5 nr. 2.

Avvikling av ferie

Arbeidsgiver og arbeidstaker skal drøfte tidspunktet for ferieavvikling i god tid. Hvis enighet ikke oppnås, kan arbeidsgiver fastsette ferien ensidig, jf. § 6 første ledd. Arbeidstaker har krav på å få underretning om ferien minst to måneder i forveien, med mindre særlige grunner hindrer dette, jf. § 6 annet ledd.

Endring av ferietid

Arbeidsgiver kan endre fastsatt ferietid på grunn av uforutsette hendelser som skaper vesentlige driftsproblemer, og dersom stedfortreder ikke kan skaffes, jf. § 6 tredje ledd. Slike endringer krever drøfting med arbeidstakeren, som kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter.

Arbeidstakere over 60 år

Disse arbeidstakerne har rett på seks ekstra virkedager ferie og kan selv bestemme når disse dagene skal avvikles, med mindre annet er avtalt, jf. § 6 første ledd annet punktum. De må gi arbeidsgiver minst to ukers varsel, jf. § 6 annet ledd annet punktum.

Ferieavvikling under sykdom og permisjon

Arbeidstakere som blir helt arbeidsuføre før ferien, kan kreve utsatt ferie, dokumentert med legeerklæring, jf. § 9 første ledd. Arbeidstakere kan også kreve utsatt ferie ved sykdom under ferien, og arbeidsgiver kan ikke legge ferie til permisjonstiden uten samtykke, jf. § 9 annet ledd.

Ferietidens plassering

Arbeidstakere kan kreve at tre uker av ferien legges mellom 1. juni og 30. september. Resterende syv virkedager kan kreves avviklet samlet innen ferieåret, jf. § 7.

Ferieavvikling i oppsigelsestid

Ved oppsigelse fra arbeidsgiver kan ferie kun legges til oppsigelsestiden hvis oppsigelsesfristen er tre måneder eller mer, jf. § 8 første ledd. Arbeidstaker kan motsette seg dette, og partene kan avtale ferieavvikling etter oppsigelse, jf. § 8 femte ledd.

I en travel verden hvor rettssaker og juridiske prosesser aldri tar en pause, gir domstolloven § 140 oss en innsikt i rettsferier og håndtering av frister i disse periodene. Denne bestemmelsen er av betydelig betydning for alle som er involvert i rettssystemet i Norge, og den legger til rette for effektiv saksbehandling selv i ferieperiodene.

Rettsferienes varighet

Domstolloven fastsetter at rettsferiene varer i tre perioder i året:

Fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag.
Fra og med 1. juli til og med 15. august.
Fra og med 24. desember til og med 3. januar.

Dette gir advokater, dommere og andre involverte en mulighet til å ta en velfortjent pause i løpet av året. Samtidig blir rettssystemet opprettholdt for å sikre rettferdighet og effektivitet.

Frister i rettsferiene

I rettsferiene, i motsetning til vanlige arbeidsperioder, løper ikke frister for prosesshandlinger som er nødvendige for å avverge fraværsavgjørelser. Dette gir parter i en sak en viss pusterom og mulighet til å unngå uønskede konsekvenser på grunn av fristoverskridelser.

Dersom en frist allerede er i gang når en rettsferie begynner, vil den fortsette å løpe når ferien avsluttes. Dette sikrer at saker kan gjenopptas uten unødig forsinkelse.

Unntak og hurtig behandling

Retten har likevel myndighet til å beslutte at fristen skal løpe i rettsferien hvis det er nødvendig for en rask saksbehandling eller hvis hensynet til partene tilsier det. Denne beslutningen er endelig og kan ikke ankes.

Det er også viktig å merke seg at når retten pålegger en prosesshandling i rettsferien, må de informere partene om at fristen for handlingen også gjelder i denne perioden. Dette sikrer at alle involverte er klar over situasjonen og kan handle i henhold til de fastsatte fristene.

Ferie etter ferieloven