Taushetsplikten er en viktig del av advokatrollen. Den innebærer at advokaten ikke kan videreformidle opplysninger som er gitt til ham eller henne av klienten, med mindre klienten har gitt samtykke til dette. Taushetsplikten gjelder også opplysninger som advokaten har fått kjennskap til på andre måter i forbindelse med klientforholdet.
I følge straffeloven § 211 er det ulovlig å røpe hemmeligheter som er betrodd en person i stillingen sin. For advokater betyr dette at opplysninger som er gitt i tillit til dem av klienten, er omfattet av denne loven. Men hva som regnes som hemmeligheter, kan være vanskelig å avgjøre, og det avhenger av en konkret vurdering i hver enkelt sak.
Det er viktig å merke seg at opplysninger som er betrodd advokaten, ikke bare omfatter det klienten selv har fortalt advokaten, men også opplysninger som advokaten har fått kjennskap til på andre måter. Dette kan være gjennom iakttagelse, undersøkelser i et arkiv eller ved henvendelse til tredjeperson. Selv opplysninger som advokaten mottar fra motparten eller en annen tredjeperson, kan være omfattet av taushetsplikten, så lenge opplysningene formidles til advokaten i egenskap av å ha et oppdrag for klienten.
Advokaten kan heller ikke dele sine vurderinger og råd til klienten med andre uten samtykke fra klienten. Selv informasjon om selve eksistensen av et klientforhold, og dokumenter som kan gi opplysninger om advokatoppdraget, anses å være betrodd advokaten.
Det er derfor viktig at advokater tar taushetsplikten sin svært alvorlig. En overtredelse kan få alvorlige konsekvenser både for klienten og advokaten selv. Advokater må derfor være nøye med å vurdere hva som kan deles og hva som må holdes konfidensielt, og informere klienten om dette på en tydelig måte.