I ethvert velfungerende rettssystem er uavhengighet og upartiskhet blant dommere en hjørnestein. Det er avgjørende for rettferdighetens skyld at dommere kan fatte sine beslutninger uten frykt for represalier eller politisk påvirkning. I Norge er prinsippet om at dommere ikke kan avsettes en avgjørende del av rettssystemets fundament, nedfelt i Grunnlova § 22.
Særskilt stillingsvern:
Dommere som er utnevnt i henhold til Grunnloven, nyter godt av et spesielt stillingsvern. Dette innebærer at de ikke kan avsettes på vanlig vis, som for eksempel oppsigelse eller omplassering, mot sin vilje. En dommer kan kun avsettes gjennom en rettslig prosess og domfellelse. Dette er en viktig mekanisme som beskytter domstolens uavhengighet og integritet.
Suspensjon og kongens avgjørelse:
Selv om fast utnevnte dommere ikke kan avsettes uten rettens inngripen, kan de suspenderes midlertidig. Avgjørelsen om suspensjon må imidlertid treffes av Kongen i statsråd, som er en utøvende myndighet. Dette er en forsiktighetsregel som brukes i spesielle tilfeller når det er behov for midlertidig fjerning fra tjeneste.
Straffeforfølgelse og ordensstraff:
Dommerne, som andre statstjenestemenn, er underlagt loven, og de kan straffeforfølges for lovbrudd utenfor tjenesten. Imidlertid er det spørsmål om å reise tiltale mot en dommer for straffbare handlinger i tjenesten som må avgjøres av Kongen i statsråd. I tillegg er fast utnevnte dommere unntatt fra å motta ordensstraff i henhold til reglene i tjenestemannsloven.
Høyesterettsdommere:
Høyesterettsdommere nyter et enda sterkere vern. De kan kun avsettes fra sitt embete gjennom en dom i Riksretten, en spesiell domstol som behandler saker mot medlemmer av regjeringen, Stortinget eller Høyesterett selv vedrørende straffbare forhold. Dette understreker betydningen av å beskytte uavhengigheten til Høyesterettsdommere.
