Rettens anledning til å nekte noen adgang

Rettens anledning til å nekte noen adgang

Domstolloven § 132 regulerer adgangen til offentlige rettsmøter og gir retten anledning til å nekte noen adgang til møtene. Ifølge bestemmelsen kan personer under 18 år og personer som opptrer på en måte som er uforenlig med rettens verdighet eller god orden, nektes adgang til offentlige rettsmøter. I tillegg kan personer som er fradømt stemmerett i offentlige anliggender, eller som har fått en frihetsstraff for en straffbar handling i løpet av de siste fem årene, også nektes adgang.

Retten kan også begrense antallet tilhørere for å hindre at rommet blir overfylt. Dette kan være nødvendig for å opprettholde orden og sikkerhet i rettslokalet.

Det er viktig å merke seg at adgangsnekt kun skal brukes i begrensede situasjoner der det er nødvendig for å opprettholde rettens verdighet og orden. Retten skal også vurdere om det er rimelig å nekte noen adgang til offentlige rettsmøter og gi en begrunnelse for sin beslutning.

Domstolloven § 132 er en viktig bestemmelse for å sikre at offentlige rettsmøter kan holdes på en effektiv og verdig måte. Det bidrar til å opprettholde rettssikkerheten og respekten for domstolens autoritet.

Rettsmøte for lukkede dører

Rettsmøte for lukkede dører

Domstolloven § 125 gir retten muligheten til å beslutte at et rettsmøte helt eller delvis skal holdes for lukkede dører i en rekke situasjoner. Men hva betyr egentlig dette, og hvilke konsekvenser har det for de involverte?

Når kan retten beslutte lukkede dører? Retten kan beslutte lukkede dører i flere forskjellige situasjoner. Det kan være når hensynet til statens forhold til en fremmed makt krever det, når hensynet til privatlivets fred eller ærbarhet krever det, når det er frykt for at offentlighet vil vanskeliggjøre sakens opplysning, når en siktet er under 18 år eller fornærmedes ettermæle krever det, når et vitne avhøres anonymt eller i krigstid når hensynet til militære operasjoner eller militære avdelingers sikkerhet krever det.

Særlige grunner i saker etter ekteskapsloven eller barneloven I saker etter ekteskapsloven eller barneloven og i saker mellom ektefeller eller fraskilte om fordeling eller tildeling av formuen, skal rettsmøtet holdes for lukkede dører, med mindre retten av særlige grunner beslutter at saken helt eller delvis føres for åpne dører. Det samme gjelder i tilsvarende saker mellom personer som er eller har vært samboere.

Muntlige forhandlinger om bevisavskjæring Muntlige forhandlinger om bevisavskjæring av opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, skal også holdes for lukkede dører.

Hva innebærer lukkede dører? Når retten beslutter lukkede dører, betyr det at offentligheten ikke har adgang til rettsmøtet. Det innebærer at det ikke er tillatt å være til stede i rettssalen under forhandlingene.

Hva er konsekvensene av beslutningen om lukkede dører? Beslutningen om lukkede dører kan ha store konsekvenser for de involverte. Fornærmede og vitner som skulle vitne i åpent rettsmøte vil i stedet måtte forklare seg for dommeren bak lukkede dører. Dette kan oppleves som en stor belastning for mange. Samtidig kan beslutningen om lukkede dører føre til økt tillit til rettsprosessen og beskytte involverte personers privatliv og sikkerhet.

Offentlig overføring av lyd og bilde fra et rettsmøte

Offentlig overføring av lyd og bilde fra et rettsmøte

Domstolloven § 124 a regulerer muligheten for offentlig overføring av lyd og bilde fra et rettsmøte, også kjent som strømming. Bestemmelsen gir domstolen myndighet til å tillate strømming av et rettsmøte så langt det ikke er begrensninger i offentligheten for rettsmøtet og hensynet til personvern eller andre hensyn ikke taler avgjørende imot.

Det er viktig å merke seg at partene har anledning til å uttale seg før retten treffer sin beslutning om strømming, og hvis det er oppnevnt bistandsadvokat i saken, skal også denne få uttale seg om spørsmålet.

I tillegg gjelder personopplysningsloven for domstolens behandling av personopplysninger i forbindelse med strømming etter første ledd. Domstolen kan behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgaver i forbindelse med strømming etter første ledd, og dette kan inkludere lagring av opptak av overføringen.

Departementet kan gi forskrift om strømming etter første ledd, inkludert regler om behandling av personopplysninger. Det er derfor viktig for domstolene å følge retningslinjene og være oppmerksomme på personvernhensyn når de vurderer om et rettsmøte skal strømmes offentlig.

Som en ekstern lenke kan vi nevne denne artikkelen fra Lovdata, som gir en grundigere oversikt over domstolloven § 124 a og strømming av rettsmøter: https://lovdata.no/artikkel/str%C3%B8mming-av-rettsm%C3%B8ter–hva-sier-loven

Offentlighet i rettsmøter

Offentlighet i rettsmøter

Offentlighetsprinsippet er en viktig grunnstein i vårt demokratiske samfunn. Dette prinsippet gjelder også i rettsvesenet. I domstolloven § 124 reguleres spørsmål knyttet til offentlighet i rettsmøter og begrensninger i forhandlingenes offentlighet.

Rettsmøter er som hovedregel offentlige, og forhandlingene og rettsavgjørelsene kan gjengis offentlig. Dette betyr at enhver har rett til å være tilstede i rettssalen og følge med på rettens behandling av en sak. Det betyr også at mediene har rett til å dekke saken og gjengi forhandlingene og domsslutningen.

Det finnes imidlertid noen begrensninger i dette prinsippet. Det kan være tilfeller der det er nødvendig å begrense offentligheten av hensyn til personvern, taushetsplikt eller andre tungtveiende grunner. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom det er snakk om en sak som omhandler barn eller sensitive opplysninger om enkeltpersoner.

Dersom det er behov for å begrense offentligheten, skal dette forhandles for lukkede dører. Retten skal gi meddelelse om eventuelle begrensninger i forhandlingenes offentlighet ved åpningen av rettsmøtet eller så snart den har truffet avgjørelse om begrensninger.

Opplesning av domsslutningen foregår alltid offentlig. Dette betyr at når dommen er klar og skal leses opp, så skal dette skje i full offentlighet. Det er imidlertid viktig å være klar over at personopplysninger kan utelates når hensynet til privatlivets fred tilsier det.

Offentlighetsprinsippet er en viktig del av vårt rettssystem og er med på å sikre åpenhet og gjennomsiktighet. Det er viktig å være klar over begrensningene i dette prinsippet og når det kan være behov for å begrense offentligheten i en sak.

Eksterne linker: