Hva ligger bak beslutningene om Høyesteretts sammensetning? Hvordan skapes den riktige konstellasjonen av dommere for å håndtere rettssaker på høyeste nivå? Denne artikkelen utforsker intrikate aspekter ved Høyesteretts sammensetning og hvordan beslutningene blir tatt, for å sikre en rettferdig og effektiv rettssakprosess.
Sammensetning av Høyesterett
Beslutningen om at Høyesterett skal ha en sammensetning forskjellig fra den som er angitt i domstolloven § 5 første ledd, ligger i domstollederens hender. Denne avgjørelsen tas før saken blir fordelt til forberedende dommere. Etter at fordelingen har skjedd, ligger beslutningen i hendene til ankeutvalget. Men det er domstollederen som tar beslutningen om en eventuell behandling i storkammer eller plenum.
Avgjørelser i overenstemmelse med § 5 andre ledd
Dersom Høyesterett skal ha en annen sammensetning enn det § 5 annet ledd foreskriver, er det domstollederen som tar avgjørelsen. Dette skjer før den muntlige ankeforhandlingen starter, eller i skriftlige saker før partene har levert sitt siste skriftlige innlegg. Etter dette punktet kan to av de fem dommerne i avdelingen kreve en annen sammensetning i henhold til § 5 fjerde ledd. Domstollederen har da det endelige ordet om rettens størrelse, enten med 11 dommere eller med hele Høyesteretts dommerstab.
Overgang fra storkammer til plenum:
Når en avgjørelse om å sette Høyesterett i storkammer er tatt, har Høyesteretts domstolleder muligheten til å bestemme at avgjørelsen skal tas i plenum i stedet. Dette skjer dersom minst seks av Høyesteretts dommere krever det. Avgjørelser etter første punktum og krav etter annet punktum må fremsettes før ankeforhandlingen eller den endelige skriftlige behandlingen i den forsterkede retten starter.