Analyse av Grunnlovens § 97: Tilbakevirkningsforbud og anvendelse av nye prosessuelle regler

Analyse av Grunnlovens § 97: Tilbakevirkningsforbud og anvendelse av nye prosessuelle regler

Grunnlovens § 97 fastslår at ingen lov må gis tilbakevirkende kraft. Dette betyr at en lov ikke kan gjelde for handlinger eller forhold som fant sted før loven trådte i kraft. Hensikten med denne bestemmelsen er å sikre rettssikkerheten og forutsigbarheten for borgerne, ved å hindre at de kan bli straffet eller rammet av andre rettsvirkninger for noe de gjorde før loven ble vedtatt.

I en rettslig sak om domstolenes prøvelsesrett overfor Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelser fra 2012, ble det reist spørsmål om tilbakevirkningsforbudet i Grunnlovens § 97 var i strid med det faktum at spørsmålet om gjenåpning av straffesaker etter domfellelsen var overført fra domstolens kompetanse til en særskilt Gjenopptakelseskommisjon. Høyesterett kom til at anførselen om at dette var i strid med tilbakevirkningsforbudet ikke kunne føre frem. Høyesterett viste til at det klare hovedprinsippet er at Grunnloven § 97 ikke hindrer anvendelse av nye prosessuelle regler på eldre forhold, selv om det skulle medføre at stillingen for den person det gjelder, blir mindre gunstig.

Andenæs og Fliflet i boken “Statsforfatningen i Norge” (10. utgave, 2006) har også hevdet at nye prosessuelle regler kan anvendes på eldre forhold, selv om det kan medføre at stillingen for personen blir mindre gunstig. Dette synspunktet er også lagt til grunn i en annen avgjørelse fra Høyesterett, Rt-2010-1008 avsnitt 17.

Høyesterett i storkammeravgjørelsen uttalte at det kan være nødvendig å gjøre visse reservasjoner når det gjelder anvendelse av nye prosessuelle regler på eldre forhold dersom de prosessuelle endringene skjer mens en sak står for domstolene. Imidlertid var ikke dette tilfellet i den aktuelle saken som ble behandlet av Høyesterett.

Det vises også til forholdet til Grunnlovens § 88 i merknaden til storkammeravgjørelsen. Grunnlovens § 88 slår fast at Stortinget ikke kan gi bindende instruksjoner til domstolene i enkeltsaker eller saker som er under domstolenes behandling. Høyesterett påpekte at spørsmålet om Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelser ikke var en instruks fra Stortinget, men en lovendring som var vedtatt av Stortinget. Derfor fant Høyesterett at spørsmålet om prøvelsesretten til domstolene ikke var i strid med Grunnlovens § 88.

Retten til en rettferdig rettergang og beskyttelse mot vilkårlige inngrep fra myndighetene

Retten til en rettferdig rettergang og beskyttelse mot vilkårlige inngrep fra myndighetene

Grunnloven § 96 er en av de viktigste bestemmelsene i det norske lovverket, da den gir borgere retten til en rettferdig rettergang og beskyttelse mot vilkårlige inngrep fra myndighetene. Denne paragrafen understreker at ingen kan bli dømt uten etter lov eller straffes uten etter dom. Dette prinsippet er en av de viktigste grunnsteinene i det norske rettssystemet, som beskytter borgernes frihet og sikrer at ingen blir offer for urettferdig behandling.

En annen viktig del av Grunnloven § 96 er prinsippet om at enhver skal anses som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. Dette betyr at alle har rett til å bli behandlet som uskyldige inntil de har blitt funnet skyldige av en domstol. Dette prinsippet beskytter enkeltindivider mot urettferdige anklager og sikrer at ingen blir behandlet som kriminelle før de har blitt funnet skyldige av en uavhengig og upartisk domstol.

Videre fastslår § 96 at ingen kan bli tvunget til å avstå fra sin faste eiendom eller samlede formue, med mindre verdiene er benyttet til eller er utbytte fra en straffbar handling. Dette betyr at selv om noen blir funnet skyldige i en straffbar handling, kan de ikke bli straffet ved å bli fratatt sine eiendeler, med mindre disse eiendelene er en del av den kriminelle handlingen som personen er dømt for.

Det er viktig å huske på at Grunnloven § 96 ikke bare beskytter borgere mot vilkårlig behandling fra myndighetene, men også gir dem en viktig rettighet til en rettferdig rettergang. Dette prinsippet sikrer at rettferdighet alltid vil være det overordnede målet i det norske rettssystemet, og at alle borgere vil bli behandlet rettferdig og likt under loven.

Samlet sett er Grunnloven § 96 en viktig del av den norske rettstradisjonen, som beskytter individuelle friheter og sikrer en rettferdig rettergang. Det er et prinsipp som ikke skal tas lett på, da det er grunnleggende for ethvert rettssystem som ønsker å beskytte sine borgeres rettigheter og friheter.