Bevisvurdering utgjør ryggraden i rettslig avgjørelse, uansett om det gjelder sivile saker eller straffesaker. Når fakta er fastslått, følger rettsanvendelsen naturlig. Utfallet av en sak hviler i stor grad på hvem som evner å bevise påstandene. Det er derfor avgjørende å forstå hvordan bevisvurdering foregår i retten og å være selvkritisk med hensyn til objektiviteten i presenterte bevis.
En rekke bevis kan legges frem, inkludert dokumenter, vitnemål og parters forklaringer. Dessuten kan andre typer bevis, som gjenstander eller videomateriale, være relevante og nødvendige i en sak.
I Norge praktiseres fri bevisvurdering, hvor retten har frihet til å vurdere relevansen og vekten av tilbudte bevis. Partene har vanligvis anledning til å tilby bevis som anses nødvendige, med mindre de rammes av bevisforbud etter lovgivningen.
Dersom partene er enige om fakta, vil enighetens punkter automatisk legges til grunn. I tilfelle av uenighet, legger retten vanligvis til grunn det mest sannsynlige faktum, i tråd med overvektsprinsippet. Dette betyr at det kreves 51% sannsynlighet for at påstanden er sann, for at den skal legges til grunn.
Selv om prinsippet om sannsynlighetsovervekt er generelt, kan loven fastsette strengere beviskrav i visse tilfeller. I tillegg til dette prinsippet, finnes også kvalifisert sannsynlighetsovervekt og prinsippet om ingen rimelig tvil i strafferetten. Ved svært alvorlige påstander eller saker av stor personlig betydning, kan det kreves strengere beviskrav enn sannsynlighetsovervekt.
Ved inngripende tiltak kan loven også kreve at det er «overveiende sannsynlig» at et faktum er sant. Dette er ikke like strengt som prinsippet om rimelig tvil i strafferetten, men krever en betydelig grad av sannsynlighet.
Beviskrav må ikke forveksles med bevisbyrde. Den som påstår noe, har bevisbyrden for å sannsynliggjøre det, og bærer dermed risikoen hvis bevisene ikke er tilstrekkelig klare. Det er ikke motpartens ansvar å bevise påstandene, selv om begge parter har plikt til å sørge for at saken blir riktig og fullstendig opplyst.
Noen ganger blir bevisbyrden omvendt for å beskytte den svakere parten, som i tilfelle av presumsjonsregler i forbrukerkjøp eller arbeidsgivers plikt til å sannsynliggjøre at en oppsigelse under sykdom ikke skyldes sykefraværet.
Når det gjelder vekten av bevis, har retten frihet til å vektlegge dem etter eget skjønn. Likevel er det noen generelle prinsipper som vanligvis følges. For eksempel får parters forklaringer eller vitnemål med tilknytning til sakens utfall vanligvis mindre vekt. Bevis som angår motpartens karakter kan også bli sett bort fra.
Prinsippene for bevisvurdering er nedfelt i lovgivningen og har utviklet seg gjennom rettspraksis. Det er viktig å forstå disse prinsippene for å kunne navigere gjennom rettssystemet effektivt og rettferdig.
Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post
