Nye endringer i Tvisteloven fra nyttår

tvisteloven, rettsmekling, ankenektelse, lagmannsretten, lovendringer, rettssystem, effektivitet, rettsprosesser, barnefordeling, foreldreansvar, preklusjonsregler, småkravsaker, sakskostnader, bevisforbud, vitneavhør, overgangsregler, Prop.34 L, lovforarbeid, rettsavgjørelser, litispendensvirkning, offentlig verge, forliksrådet, endringer, nyttår, rettssaker,

Nytt år betyr ofte nye muligheter og friske start, og det gjelder også for lovverket i Norge. Fra og med 1. januar 2024 trer en rekke viktige endringer i tvisteloven i kraft. Disse endringene ble vedtatt gjennom lov 11. mai 2023 nr. 13 om endringer i tvisteloven mv. (rettsmekling, ankenektelse mv.), og de vil ha betydelig innvirkning på hvordan tvistesaker behandles og løses i rettssystemet vårt.

Sentrale endringer som allerede trådte i kraft 1. juli 2023 inkluderte blant annet justeringer i tvisteloven § 8-3, som har som mål å oppmuntre til flere rettsmeklinger og senke terskelen for ankenektelse i lagmannsretten, som beskrevet i § 29-13 andre ledd. Disse endringene har som mål å gjøre rettsprosessen mer effektiv og løsningsorientert.

Fra nyttår, altså 1. januar 2024, vil følgende endringer i tvisteloven også tre i kraft:

  1. Tvisteloven § 4-2 (Overføring av sak til saklig kompetent domstol): Dette er en viktig bestemmelse som regulerer når og hvordan en sak kan overføres til en annen domstol som har riktig kompetanse til å behandle den.
  2. Tvisteloven § 6-2 andre ledd bokstav d.
  3. Tvisteloven § 6-6 tredje ledd nytt fjerde punktum
  4. Tvisteloven § 6-11 andre ledd første punktum
  5. Tvisteloven § 6-13 tredje ledd nytt andre punktum
  6. Tvisteloven § 6-14 fjerde ledd syvende punktum

I tillegg til disse punktene blir også flere andre deler av tvisteloven endret, inkludert bestemmelser om saksstyring, preklusjonsregler, småkravsaker, litispendensvirkning, rettsavgjørelser, ansvar for sakskostnader, bevisforbud og vitneavhør i barnevernssaker med skjult adresse.

Det er viktig å merke seg at disse endringene også medfører overgangsregler. Dette betyr at de nye reglene ikke vil gjelde for saker som allerede er reist før 1. januar 2024, og det er viktig for alle som er involvert i tvistesaker å være klar over de spesifikke overgangsreglene som gjelder for deres situasjon.

De sentrale lovforarbeidene som har ført til disse endringene, er grundig beskrevet i Prop.34 L (2022–2023) Endringer i tvisteloven mv. (rettsmekling, ankenektelse mv.), og interesserte parter oppfordres til å studere dette dokumentet for en mer detaljert innsikt i de nye endringene i tvisteloven.

Taushetsplikten for advokater: Hva det omfatter og hva som anses som hemmeligheter

Taushetsplikten for advokater: Hva det omfatter og hva som anses som hemmeligheter

Taushetsplikten er en viktig del av advokatrollen. Den innebærer at advokaten ikke kan videreformidle opplysninger som er gitt til ham eller henne av klienten, med mindre klienten har gitt samtykke til dette. Taushetsplikten gjelder også opplysninger som advokaten har fått kjennskap til på andre måter i forbindelse med klientforholdet.

I følge straffeloven § 211 er det ulovlig å røpe hemmeligheter som er betrodd en person i stillingen sin. For advokater betyr dette at opplysninger som er gitt i tillit til dem av klienten, er omfattet av denne loven. Men hva som regnes som hemmeligheter, kan være vanskelig å avgjøre, og det avhenger av en konkret vurdering i hver enkelt sak.

Det er viktig å merke seg at opplysninger som er betrodd advokaten, ikke bare omfatter det klienten selv har fortalt advokaten, men også opplysninger som advokaten har fått kjennskap til på andre måter. Dette kan være gjennom iakttagelse, undersøkelser i et arkiv eller ved henvendelse til tredjeperson. Selv opplysninger som advokaten mottar fra motparten eller en annen tredjeperson, kan være omfattet av taushetsplikten, så lenge opplysningene formidles til advokaten i egenskap av å ha et oppdrag for klienten.

Advokaten kan heller ikke dele sine vurderinger og råd til klienten med andre uten samtykke fra klienten. Selv informasjon om selve eksistensen av et klientforhold, og dokumenter som kan gi opplysninger om advokatoppdraget, anses å være betrodd advokaten.

Det er derfor viktig at advokater tar taushetsplikten sin svært alvorlig. En overtredelse kan få alvorlige konsekvenser både for klienten og advokaten selv. Advokater må derfor være nøye med å vurdere hva som kan deles og hva som må holdes konfidensielt, og informere klienten om dette på en tydelig måte.