Falsk balanse – en term som ofte brukes innen medier, er en subtil og likevel skadelig form for partiskhet. Denne journalistiske skjevheten oppstår når informasjon blir presentert på en slik måte at det ser ut til å være en lik fordeling mellom motstridende synspunkter, selv om de tilgjengelige bevisene ikke støtter denne likevekten.
I vitenskapelige emner, som menneskeskapte klimaendringer, konsekvensene av tobakkbruk eller de antatte bivirkningene av HPV-vaksinen, kan falsk balanse føre til misforståelser og desinformasjon. Ved å gi like mye oppmerksomhet og respektabilitet til argumenter som støttes av solid forskning og de som ikke har det, blir det opprettet en falsk forestilling om at vitenskapen rundt disse emnene er mer omstridt enn den faktisk er.
I virkeligheten er det sjelden at det er to likestilte sider av en vitenskapelig debatt. For eksempel, mens det er noen forskere som bestrider ideen om at menneskeskapt aktivitet er hovedårsaken til klimaendringene, er de i mindretall. Størstedelen av det vitenskapelige samfunnet er enig i at menneskeskapt aktivitet har en betydelig innvirkning på klodens klima.
Falsk balanse oppstår ofte når journalistiske organisasjoner forsøker å unngå å virke partiske. Ved å gi lik tid og oppmerksomhet til alle synspunkter, uavhengig av deres vitenskapelige gyldighet, kan de skape en illusjon av upartiskhet. Men dette kan være skadelig, da det gir en plattform for feilaktige ideer og teorier å spre seg.
Et av de mest tydelige eksemplene på dette er debatten rundt MMR-vaksinen og dens påståtte kobling til autisme. Studien som først foreslo denne koblingen, ble tilbakevist av det vitenskapelige samfunnet for sin dårlige forskningsmetodikk og manglende bevis. Likevel ga media denne studien og dens forfatter, Andrew Wakefield, mye oppmerksomhet, og skapte en falsk forestilling om at det var en gyldig vitenskapelig uenighet om sikkerheten til MMR-vaksinen.
Det er viktig å påpeke at å unngå falsk balanse ikke betyr å ignorere legitime vitenskapelige uenigheter. Vitenskap er en prosess som innebærer konstant debatt og revidering av teorier basert på nye bevis. Men det er også viktig å sørge for at det vitenskapelige konsensuset blir riktig representert, og at ideer som mangler solid støtte ikke blir opphøyet til samme nivå som de som er bredt akseptert av vitenskapssamfunnet.
I en tid med “alternative fakta” og sosiale medier som lar alle stemmer – uansett hvor upålitelige – bli hørt, er det viktigere enn noen gang å forstå og motvirke virkningen av falsk balanse. Som samfunn må vi arbeide for å sikre at vår offentlige samtale om vitenskapelige emner reflekterer den faktiske vitenskapelige konsensus, og at vi ikke gir en uberettiget plattform til desinformasjon.
Kilde: False balance – Wikipedia