Fører kunstig intelligens til flere selvprosederende parter i norske domstoler?

Fører KI til flere selvprosederende i norske domstoler?, hvilke sakstyper får størst økning i selvprosedering?, påvirker rettshjelpsordningen 2025 valget mellom advokat og selvprosedering?, hvordan virker tvisteloven § 11-5 for selvprosederende?, hva tilbyr Aktørportalen for parter uten fullmektig?, hvilke begrensninger setter Høyesteretts KI-veiledning?, hvordan bruker domstolene Copilot internt?, hva krever CEPEJs etiske charter om KI i rettspleien?, hvilke plikter følger av EU AI Act for domstol-KI?, hvordan håndteres deepfakes som bevis i retten?, hvilke personvernrisikoer peker Datatilsynet på?, hvordan forebygge feil deling i M365 med tilgangsstyring?, hvorfor er kildesjekk kritisk ved KI-genererte prosesskriv?, hvilke prosessrisikoer har selvprosederende uten fullmektig?, hvorfor fungerer advokat som «brannmur» i barnesaker?, kan KI støtte forliksforberedelser uten å svekke rettssikkerhet?, gir småkravsprosessen insentiver til selvprosedering?, hvordan påvirker forbrukertvister valget av selvprosedering?, hva er erfaringene fra jordskifterettenes digitale innsending?, hvor går grensen for forsvarlig bruk av KI i domstolene?

Det korte svaret er at det finnes få harde tall som viser trend for selvprosederende parter i norske domstoler. Det lange svaret er mer sammensatt: KI senker inngangsterskler for skriving og informasjonsinnhenting, men erstatter verken partsrepresentasjonens «brannmur»-funksjon, prosessstrategi i sanntid eller domstolenes krav til kildetro og etterprøvbarhet. Samtidige endringer i rettshjelpsordningen kan trekke i motsatt … Les mer