advokater i Vefsn

Hallusinasjoner

28. desember 2023 av christianwulff

I takt med våre fremskritt i nevrovitenskap og psykologi, har vår forståelse for hallusinasjoner utviklet seg markant. Derimot er det ennå mange uutforskede områder. Hallusinasjoner kan være både fascinerende og skremmende, men de er først og fremst viktige å forstå.

Hallusinasjoner beskriver en tilstand hvor man opplever en følelse uten noen ytre påvirkning. De er fargerike, substansielle, og blir ofte oppfattet som å være lokalisert i det ytre rom. Hallusinasjoner fremstår som en sammenslåing av to bevissthetstilstander – våken tilstand og REM-søvn. De skiller seg markant fra relaterte fenomener som drømming (som ikke involverer våkenhet), pseudohallusinasjoner (som ikke etterligner ekte oppfatninger og blir korrekt oppfattet som uekte), illusjoner (som involverer forvrengte eller feiltolkede ekte oppfatninger) og mentale bilder (som ikke etterligner ekte oppfatninger og er under viljestyrt kontroll).

Hallusinasjoner kan opptre innenfor enhver sensorisk modalitet – visuell, auditiv, olfaktorisk, gustatorisk, taktil, proprioseptiv, equilibrioceptiv, nociceptiv, termoseptiv og kronoseptiv. Hvis flere sensoriske modaliteter er involvert, blir hallusinasjonene referert til som multimodale.

En mindre intens form for hallusinasjon er kjent som en forstyrrelse og kan oppstå i de fleste av de overnevnte sansene. Disse kan være ting som å se bevegelse i det perifere synsfeltet, eller høre svake lyder eller stemmer. Auditive hallusinasjoner er svært vanlige ved schizofreni. De kan være velvillige (fortelle subjektet gode ting om seg selv) eller ondskapsfulle, med forbannelse mot subjektet. 55% av auditive hallusinasjoner er ondskapsfulle i innhold, for eksempel at folk snakker om subjektet, uten å snakke direkte til dem.

Det er normalt å oppleve hypnagoge og hypnopompe hallusinasjoner. Hypnagoge hallusinasjoner kan forekomme mens man faller i søvn, og hypnopompe hallusinasjoner forekommer når man våkner. Hallusinasjoner kan være assosiert med bruk av narkotika (spesielt delirium), søvnmangel, psykose, nevrologiske lidelser og delirium tremens.

Selv om det er mange forskjellige oppfatninger og teorier om hallusinasjoner, er det viktig å forstå at de er en del av det menneskelige opplevelsesspekteret. De kan være skremmende, men de kan også være innsiktsfulle, lærerike og til og med vakre. Forskning og åpen dialog er nøkkelen til å forstå og håndtere hallusinasjoner på en effektiv og medfølende måte.

Schizotypi: Spekteret av Personlighetskarakteristikker og Psykotiske Erfaringer

21. desember 2023 av christianwulff

schizotypi, psykologi, personlighetstrekk, psykotiske erfaringer, schizofreni, dissosiative tilstander, psykose, Emil Kraepelin, Eugen Bleuler, psykiatri, psykisk helse, psykisk sykdom, Hans Eysenck, Gordon Claridge, psykotisisme, uvanlige opplevelser, kognitiv desorganisasjon, introvert anhedonia, impulsiv ukonformitet, mental sårbarhet, kreativitet, kunstnerisk prestasjon, diagnostiske tester, O-LIFE, diagnostiserbare psykiske sykdommer, positiv schizotypi, negativ schizotypi, kognitiv-perseptuell schizotypi, desorganisert schizotypi, schizoidia, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Begrepet schizotypi henviser til en teoretisk modell innen psykologi, der et spekter av personlighetskarakteristikker og erfaringer strekker seg fra normale dissosiative, fantasifulle tilstander til ekstreme sinnsstemninger relatert til psykose, spesielt schizofreni. Schizotypi foreslår et kontinuerlig personlighetsspekter, en idé som er i direkte kontrast til en kategorisk oppfatning av psykose, der psykose er ansett som en spesifikk (vanligvis patologisk) mental tilstand som en person enten har eller ikke har.

Bakgrunn og Utvikling

Det var Emil Kraepelin, en kjent psykiater, som først knyttet seg til den kategoriske fremstillingen av psykose. Kraepelin utformet kriterier for den medisinske diagnosen og klassifiseringen av forskjellige former for psykotisk sykdom. Han skilte mellom dementia praecox (nå kjent som schizofreni), manisk depressiv galskap og ikke-psykotiske tilstander. Moderne diagnostiske systemer som brukes i psykiatrien (som DSM), holder fast ved denne kategoriske synsvinkelen.

På den annen side trodde psykiater Eugen Bleuler ikke at det var en tydelig grense mellom fornuft og galskap. Han mente at psykose bare var en ekstrem manifestasjon av tanker og atferd som kunne være til stede i varierende grader i befolkningen. Denne tanken om psykose som et spekter ble videre utviklet av psykologer som Hans Eysenck og Gordon Claridge. De ønsket å forstå uvanlige variasjoner i tanke og atferd i lys av personlighetsteori. Eysenck visualiserte kognitive og atferdsmessige variasjoner som danner en enkelt personlighetstrekk, psykotisisme.

Begrepet ‘schizotypi’ ble først introdusert av Meehl et al. i 1964, ved å undersøke uvanlige opplevelser i befolkningen og gruppering av symptomer hos personer diagnostisert med schizofreni. Claridges arbeid antydet at dette personlighetstrekket var mer komplekst enn tidligere antatt og kunne deles opp i fire faktorer.

Hovedelementer i Schizotypi

For det første er det “uvanlige opplevelser”, som er tendensen til å ha uvanlige oppfattende og andre kognitive opplevelser, som hallusinasjoner, magiske eller overtroiske tro og tolkninger av hendelser. Dette aspektet er også ofte referert til som “positiv schizotypi” og “kognitiv-perseptuell” schizotypi.

For det andre er det “kognitiv desorganisasjon”, en tendens til at tanker blir avsporet, desorganisert eller sidesprang. Dette aspektet er også ofte referert til som “desorganisert schizotypi”.

Den tredje faktoren er “introvert anhedonia”, en tendens til introverte, følelsesmessig flate og asosiale atferd, knyttet til en mangel på evne til å føle glede fra sosial og fysisk stimulering. Dette aspektet er også ofte referert til som “negativ schizotypi” og “schizoidia”.

Det fjerde og siste elementet er “impulsiv ukonformitet”, tendensen til ustabil stemning og atferd, spesielt med hensyn til regler og sosiale konvensjoner.

Schizotypi, Mental Helse og Mental Sykdom

Selv om schizotypi har som mål å reflektere noen av egenskapene som er til stede i diagnostiserbare psykiske sykdommer, betyr det ikke nødvendigvis at noen som er mer schizotypal enn noen andre, er mer syk. Visse aspekter av schizotypi kan være gunstige. Både uvanlige opplevelser og kognitive desorganisasjonsaspekter har blitt knyttet til kreativitet og kunstnerisk prestasjon.

Nøyaktig hva forholdet mellom schizotypi og diagnostiserbar psykotisk sykdom er, er fortsatt kontroversielt. En av nøkkelspørsmålene forskere har stilt er at spørreskjema-baserte målinger av schizotypi, når de analyseres ved hjelp av faktoranalyse, ikke antyder at schizotypi er et enhetlig, homogent konsept. De tre hovedtilnærmingene har fått merkelappene ‘kvasi-dimensjonale’, ‘dimensjonale’ og ‘fullt dimensjonale’.

Schizotypi kan reflektere en kognitiv eller biologisk sårbarhet for psykose, selv om dette kan forbli sovende og aldri uttrykke seg, med mindre det utløses av passende miljøhendelser eller -forhold (som visse doser av stoffer eller høye stressnivåer). Videre studier er nødvendige for å utdype forståelsen av schizotypi og dets rolle i psykisk helse.

Kilde: Schizotypy – Wikipedia

Gleden ved andre sine nederlag: En undersøkelse av begrepet skadefryd

14. desember 2023 av christianwulff

Skadefryd, Gleden Ved Andre Sine Nederlag, Dybdeundersøkelse av Skadefryd, Menneskets Følelsesliv, Tysk Begrep Skadefryd, Universell Følelse Skadefryd, Psykologi og Skadefryd, Aggresjon og Skadefryd, Konkurranse og Skadefryd, Rettferdighet og Skadefryd, Selvfølelse og Skadefryd, Skadefryd som Forsvar, Skadefryd og Moralsk Følelse, Medglede, Misunnelse, Antonymer til Skadefryd, Skadefryd i Litteraturen, Aristoteles om Skadefryd, Arthur Schopenhauer om Skadefryd, Vitenskapelige Studier om Skadefryd, Sosial Sammenligningsteori, Skadefryd som Innsikt, Menneskelig Natur, Medfølelse og Forståelse, Skadefryd og Selvaksept. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Menneskets følelsesliv kan være sammensatt og til tider motstridende. I dette blogginnlegget skal vi ta for oss et fenomen som på mange måter speiler menneskets kompliserte natur – skadefryd. Skadefryd, eller på tysk “schadenfreude”, beskriver en situasjon der en person føler glede eller tilfredsstillelse ved å observere en annens problemer, feil eller ydmykelser.

Skadefryd er et tysk begrep som ble introdusert på 1700-tallet, og har ingen direkte oversettelse til andre språk. Begrepet er en kombinasjon av “Schaden” (skade/uhell) og “Freude” (glede), som tilsammen betyr “gleden ved skade”. Selv om begrepet først ble brukt i engelskspråklige tekster på 1800-tallet, er skadefryd en universell følelse, noe som gjenspeiles i det faktum at mange språk har egne ord for denne følelsen.

Begrepet skadefryd er i stor grad brukt innen psykologifaget for å forstå noen av menneskets mest grunnleggende og universelle følelser. Forskere har identifisert tre hoveddrivkrefter bak skadefryd – aggresjon, konkurranse og rettferdighet. Aggresjon og konkurranse kan sees som sosiale drivkrefter, mens rettferdighet representerer en moralsk drivkraft.

Selvfølelse har en negativ sammenheng med skadefryd – individer med lav selvfølelse tenderer til å oppleve skadefryd mer intensivt. Dette antyder at skadefryd kan være et forsvar mot trusler mot vår egen identitet eller status.

Skadefryd kan også være en reaksjon på å observere at noen blir straffet for oppførsel som er sett på som umoralsk eller “dårlig”. I disse tilfellene kan skadefryd ses på som en gjenopprettelse av rettferdighet, og er derfor en type moralsk følelse.

Det er flere relaterte følelser og konsepter til skadefryd. For eksempel kan vi føle glede over andres lykke (kjent som “medglede” eller “sympatisk glede”), og misunnelse over andres lykke. Begreper som “medglede” og “misunnelse” er ofte sitert som antonymer til skadefryd, da hver av dem representerer et motsatt konsept.

Skadefryd har blitt analysert og diskutert i litteraturen og filosofien gjennom historien. For eksempel beskrev den antikke greske filosofen Aristoteles skadefryd som en av de grunnleggende menneskelige følelsene i sin “Nikomakiske etikk”. I moderne tid har filosofen Arthur Schopenhauer beskrevet skadefryd som den mest ondskapsfulle synden av menneskelige følelser, og sa: “Å føle misunnelse er menneskelig, å nyte skadefryd er demonisk”.

Videre har forskere undersøkt skadefryd gjennom vitenskapelige studier, for å bedre forstå denne komplekse følelsen. Mange av disse studiene er basert på sosial sammenligningsteori, ideen om at når folk rundt oss har uflaks, ser vi bedre ut for oss selv.

Selv om skadefryd kan være en ubehagelig følelse å erkjenne i oss selv, gir det en innsikt i vår menneskelige natur. Ved å forstå og akseptere alle aspekter av vår følelsesmessige erfaring, kan vi utvikle mer medfølelse og forståelse for oss selv og andre.

Perruchet-effekten: En dybdeanalyse av assosiativ læring og bevisst forventning

7. desember 2023 av christianwulff

Perruchet-effekten, Pierre Perruchet, psykologiske fenomener, bevisst forventning, respons hastighet, sekvensielle analyser, blinkereflekstrening, elektrodermale sjokk, oppgaver med signaler, assosiativ læring, automatisk forbindelsesdannelse, rasjonell resonnering, forhold mellom hendelser, forventningsteorien, proposisjonell læring, ikke-lokal påvirkning på atferd, betinget respons, enkeltprosesseringsmodellen, øyeblikkrefleks betingningsparadigme, musikktone stimulus, nitrogen gass luftpust, bevisst stimuli forventning, elektrodermal betinging, reaksjonstids paradigmer, dual-prosesseringsteorien, implisitte systemer, bevisste systemer, kontingens slutninger, assosiativ læring, enkelt-prosesseringsteorien. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Perruchet-effekten, oppkalt etter Pierre Perruchet, er et psykologisk fenomen som demonstrerer en adskillelse mellom bevisst forventning til en hendelse og styrken eller hastigheten til en respons på denne hendelsen. Dette kan illustreres gjennom sekvensielle analyser av påfølgende forsøk, for eksempel ved blinkereflekstrening, elektrodermale sjokk og oppgaver med signaler om å handle eller ikke handle.

Denne effekten utfordrer de tradisjonelle teoriene om assosiativ læring, hvor den automatiske dannelsen av forbindelser mellom to hendelser står i sentrum. Ifølge denne tilnærmingen vil gjentatt sammenkobling av hendelser forsterke den assosiative styrken av den betingede responsen. Perruchet-effekten argumenterer imidlertid for at den rasjonelle resonneringen rundt forholdet mellom to hendelser kan påvirke den bevisste forventningen til neste hendelse, noe som er et vesentlig avvik fra styrketeorien i assosiativ læring og forventningsteorien i proposisjonell læring.

Perruchet-effekten gir et annet perspektiv på betinget læring ved å peke på en form for ikke-lokal påvirkning på atferd. Dette stiller spørsmål ved oppfatningen om at bevisste slutninger om relasjonene mellom hendelser er resultatet av menneskelig betinget respons og utfordrer enkeltprosesseringsmodellen på proposisjonell læring.

Pierre Perruchet førte først en øyeblikkrefleks betingningsparadigme i 1985 for å evaluere forventningsteorien i menneskelig betinging. Her ble en nøytral betinget stimulus – en musikktone – parret med en ubetinget stimulus – en luftpust av nitrogen gass (US) til deltakernes øyne. Etter flere forsøk med nitrogen gass luftpuster rett etter tonen, forventet man at deltakerne ville vise en betinget respons – øyeblinking – når tonen ble presentert alene.

Forskningen viste at den bevisste forventningen om stimuli er viktig for å generere betingede responser, som demonstrert i elektrodermale betingningsparadigmer. Reaksjonstids paradigmer ble også utviklet for å undersøke Perruchet-effekten i andre betingningsformater. Deltakerne viste generelt en kortere ytelsestid, men redusert forventning om oppgavens utseende i neste forsøk, noe som viste den samme adskillelsen fra betingede responser.

Perruchet-effekten gir støtte til dual-prosesseringsteorien, som tar hensyn til både primitive, implisitte systemer for automatiske linkformasjoner og bevisste, anstrengte systemer for kontingens slutninger i assosiativ læring. Dette utfordrer den alternative enkelt-prosesseringsteorien, som foreslår at assosiativ læring bare avhenger av det ikke-automatiske, bevisste systemet for proposisjonelle evalueringer.

Gjennom å betrakte effekten av Perruchet, kan vi begynne å forstå de komplekse sammenhengene mellom bevisst forventning og betinget respons i menneskelig læring. Denne innsikten kan gi oss verdifulle verktøy for å forstå og forbedre læringsmetoder og utdanningsstrategier.

Kilde: Perruchet effect – Wikipedia

Ranschburg-effekten: En dybdegående utforskning av repeteringens psykologi”

30. november 2023 av christianwulff

Ranschburg-effekten, hukommelsesforskning, psykologiske teorier, gjenkjenning av sekvenser, aldersrelatert hukommelse, gjetningsstrategier i hukommelse, sekvenskonfigurasjon, tagging i hukommelse, korttidshukommelse, output-interferens, repetisjonshemming, Paul Ranschburg, ungarsk psykiatri, læringsstrategier, hukommelsesutfordringer, inhibisjonsprosesser, nevrologi, psykopatologi, eksperimentell psykologi, minnetest, sekvensgjenkjenning, effekt av repetisjon, hukommelsesstudier, effekt av posisjonering, adferdspsykologi, gestaltteori, psykoanalyse, hukommelse og aldring, hukommelsesforbedring, Ranschburg-undersøkelser. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen

Å repetere et materiale kan forbedre gjenkallingsgraden i mange sammenhenger. Men for mer enn hundre år siden observerte en ungarsk psykiater en bemerkelsesverdig undring – hvor repeterte elementer i en sekvens oppleves å svekke hukommelsesresultatene. Dette fenomenet, som nå er kjent som Ranschburg-effekten, er et bemerkelsesverdig fenomen innen kognitiv psykologi som fortjener en dypere utforskning.

Kjernen av Ranschburg-effekten

Paul Ranschburg, effektens navngiver, lanserte teorien i begynnelsen av det 20. århundre. Han beskrev fenomenet som en form for “homogen inhibering”, der repeterte elementer i en sekvens av ting som skal huskes, fører til en forringelse av hukommelsesprestasjonen.

Studier av Ranschburg-effekten har hovedsakelig fokusert på sekvenser som varierer mellom åtte og ti sifre, med bare ett repetert element. Interessant nok viser forskning at Ranschburg-effekten er mer uttalt blant eldre voksne enn blant yngre, da det antas at de inhibitoriske prosessene motvirker repeterende elementer.

Dybdegående studier av fenomenet

Tidlige studier foreslo at repeterte elementer svekket hukommelsen uavhengig av deres posisjon i sekvensen. Nyere undersøkelser antyder imidlertid at posisjonering av repeterte elementer innenfor en sekvens påvirker hukommelsesresultatene. Gjentatte elementer som plasseres ved siden av hverandre i en sekvens, demonstrerer bedre hukommelsesprestasjon enn de som ikke er posisjonert ved siden av hverandre.

Det er også bevis for at eksistensen av Ranschburg-effekten kan være til stede selv når en person er klar over at en sekvens kan inneholde et repetert element. Dette er interessant ettersom det utfordrer konvensjonell forståelse om hvordan forutinntatthet og forventning kan påvirke hukommelsen.

Gjettstrategier og sekvenskonfigurasjon

Når det gjelder å forstå Ranschburg-effekten, er det viktig å se på to hovedkomponenter: gjettestrategier og sekvenskonfigurasjon.

Gjettestrategier er viktige for å forstå Ranschburg-effekten fordi de er en avgjørende metode som individer bruker for å forbedre hukommelsesresultatene. Når et individ står overfor en oppgave som krever å huske en sekvens med repeterte elementer, er det sannsynlig at de vil begrense sine gjetninger til settet av elementer de ennå ikke har husket. Dette kan resultere i en nedgang i hukommelsesytelsen.

Sekvenskonfigurasjon spiller også en nøkkelrolle. For eksempel viser forskning at hukommelsesprestasjonen kan forbedres når de repeterte elementene er plassert ved siden av hverandre eller nære hverandre i sekvensen. I tillegg viser det seg at Ranschburg-effekten er mindre sannsynlig når de repeterte elementene er plassert i begynnelsen eller slutten av sekvensen.

Ranschburg-effekten utfordrer vår forståelse av hukommelsen og dens dynamikk. Den er mer enn bare et vitenskapelig fenomen; den påpeker kompleksiteten i menneskelig hukommelse og betydningen av varierte strategier i gjenkallingsprosessen. Å forstå hvordan Ranschburg-effekten fungerer, kan åpne nye dører til utvikling av effektive læringsteknikker og hjelpe oss til bedre å forstå hvordan hukommelsen vår fungerer.

Digitale Ekko-kammere: En Dybdeanalyse av Dagens Sosiale Medier

23. november 2023 av christianwulff

mediekritikk, sosiale medier, informasjonsbobler, ekkokamre, algoritmeinnflytelse, nettverkstunnelsyn, politisk polarisering, sosiale mediepåvirkning, falske nyheter, filterbobler, digital mediekultur, kritisk medieforståelse, epistemiske bobler, digitalt samfunn, sosiale medieplattformer, internett-ekkokammer, nyhetsforbruk, digitale fellesskap, sosiale medier og demokrati, polariserende algoritmer, informasjonssiloer, mediepluralisme, partiskhet i sosiale medier, sosiale mediers rolle i politikk, filterbobler og demokrati, konfirmasjonsbias, nettkultur, kognitive skjevheter, informasjonsøkologi, nyhetskonsumentadferd. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

I den moderne tidsalder er sosiale medier blitt en integrert del av hverdagen for mange mennesker. Fra morgenens første kikk på nyhetsstrømmen til nattens siste sjekk av innkommende meldinger, er disse plattformene til stede i nesten alle aspekter av livet. Denne vedvarende innflytelsen har gitt opphav til et fenomen kjent som et “ekko-kammer”.

Hva er et ekko-kammer?

Ekko-kammer er metaforiske rom der mennesker kun kommer over informasjon og meninger som speiler og forsterker deres egne. I den kontekst av sosiale og nyhetsmedier er et ekko-kammer et økosystem der deltakerne møter oppfatninger som forsterker deres eksisterende tro gjennom kommunikasjon og gjentagelse innenfor et lukket system, isolert fra motargumenter. Dette kan potensielt føre til bekreftelsesbias og kan bidra til økende sosial og politisk polarisering og ekstremisme.

Konseptuell Bakgrunn

Internetts fremvekst har utvidet mangfoldet og mengden av tilgjengelig politisk informasjon. Dette kan på den ene siden skape en mer pluralistisk offentlig debatt. På den andre siden kan større tilgang til informasjon føre til selektiv eksponering for ideologisk støttende kanaler. Deltakere i online diskusjoner kan finne at deres meninger konstant blir gjentatt tilbake til dem, noe som forsterker deres individuelle trossystemer på grunn av redusert eksponering for andres meninger.

Medlemmer av et ekko-kammer er ikke fullt ut ansvarlige for deres overbevisninger. En gang som en del av et ekko-kammer, kan et individ holde seg til tilsynelatende akseptable epistemiske praksiser og fortsatt bli ytterligere misledet. Mange individer kan være fast i ekko-kamre på grunn av faktorer som ligger utenfor deres kontroll, som å ha vokst opp i et.

Empirisk Forskning

Empiriske funn for å støtte disse bekymringene er nødvendige. Det er noen studier som måler effekten av ekko-kamre, som studien av Bakshy et al. (2015). I denne studien fant forskerne at folk har en tendens til å dele nyhetsartikler de er enige i. Videre oppdaget de en ensartet i online vennskap, noe som betyr at folk er mer sannsynlig å være tilkoblet på sosiale medier hvis de har samme politiske ideologi. Andre studier hevder at å uttrykke kryssende innhold er et viktig mål for ekko-kamre.

Ekko-kammere og Epistemiske Bobler

I de senere år har lukkede epistemiske nettverk i økende grad blitt holdt ansvarlige for post-sannhets og falske nyheter-æraen. Likevel forveksler media ofte to distinkte konsepter av sosial epistemologi: ekko-kamre og epistemiske bobler.

En epistemisk boble er et informasjonsnettverk der viktige kilder har blitt ekskludert ved utelatelse, kanskje utilsiktet. Det er et svekket epistemisk rammeverk som mangler sterk tilkobling. Medlemmer innenfor epistemiske bobler er uvitende om betydelig informasjon og resonnement.

Et ekko-kammer, derimot, er en epistemisk konstruksjon der stemmer aktivt blir ekskludert og diskreditert. Det lider ikke av mangel på tilkobling; snarere er det avhengig av manipulering av tillit ved systematisk å diskreditere alle eksterne kilder.

Gitt den stadig økende betydningen av sosiale medier i hverdagen, er det viktig å forstå potensialet for skadelige fenomener som ekko-kamre. Selv om forskningen fremdeles er blandet om omfanget av disse fenomenene, understreker de eksisterende studiene behovet for økt bevissthet og kritisk tenkning når man navigerer i den digitale verden.

Kilde: Echo chamber (media) – Wikipedia

Spesielle innvendinger

16. november 2023 av christianwulff

Hvis vi ønsker å forstå logikken og retorikken, må vi gjøre oss kjent med konseptet spesielle innvendinger. Dette er en uformell feilslutning som innebærer at man presenterer noe som unntaket til en generell eller universell prinsipp, uten å begrunne hvorfor akkurat dette skal være unntaket. Det kan ses på som å anvende en dobbel standard.

Forståelse av feilslutningen

I de klassiske kategoriseringene av feilslutninger – materielle, kognitive og formelle – er spesielle innvendinger mest sannsynlig en kognitiv feilslutning. Dette fordi den synes å være relatert til retoriske grep som rasjonalisering og avledning, hvor diskusjonen blir forlatt. Denne feilslutningen kan ofte minne om en “appell til” logiske feilslutninger.

I middelalderens filosofi var det ikke antatt at det nødvendigvis måtte finnes og begrunnes en relevant basis for enhver påstand om en distinksjon. Spesielle innvendinger kan dermed sies å undergrave antakelsen om eksistensiell betydning.

Illustrerende eksempler

Et utfordrende eksempel er når en mulig kritikk blir relativt immun mot undersøkelse. Denne immuniteten kan ta form av:

Uforklarte påstander om unntak fra prinsipper som vanligvis anses som relevante for emnet. Eksempel: “Jeg stoler ikke på tro i små sannsynligheter her. Dette er spilleautomater, ikke roulettehjul. De er forskjellige.”
Opprettelsen av et tilfeldig unntak for å hindre at regelen slår tilbake mot påstanden: Eksempel: “Alle har en plikt til å hjelpe politiet med jobben sin, uansett hvem mistenkte er. Derfor må vi støtte undersøkelser av korrupsjon i politiavdelingen. Ingen er over loven. Men selvfølgelig, hvis politiet banker på døren min for å spørre om naboene mine og ranene i bygningen vår, vet jeg ingenting. Jeg kommer ikke til å angi noen.”

En annen variant er den statistiske, som forekommer når tolkningen av relevant statistikk blir “massert” ved å se etter måter å reklassifisere eller rekalkulere data fra en del av resultatene, men uten å anvende samme grundighet til andre kategorier.

Sluttnote

Å forstå og identifisere spesielle innvendinger er essensielt for en kritisk vurdering av argumenter. Med denne kunnskapen i bakhånd kan vi lettere gjennomskue feilaktige argumenter og unngå å falle for uærlig retorikk.

Kilde: Special pleading – Wikipedia

Uten Kontekst: Misbruk av Sitater som Forvansker Sannheten

9. november 2023 av christianwulff

språkmanipulasjon, misbruk av sitater, sitater uten kontekst, forvrenging av virkeligheten, fordreide sitater, meningsmanipulasjon, stråmannsargumenter, autoritetsappell, sitatminering, vitenskap mot pseudovitenskap, kritisk tenkning, kildekritikk, mediemanipulasjon, politisk forvrenging, reklamemanipulasjon, filmkritikk misbruk, villedende sitater, etikk i kommunikasjon, sannhet i media, forståelse av sitater, informasjonsforvrengning, feilinformasjon, misforståelser, forvrengt virkelighet, forvanskede sitater, betydningen av kontekst, falske sitater, misvisende sitater, mediekritikk, kontekstuell forståelse. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Det er vanskelig å nekte for at språk er et mektig verktøy, spesielt når det blir brukt for å vri og forme virkeligheten i hender av dyktige manipulatorer. Noe av det mest urovekkende, men likevel vanlige eksemplene på dette, er når sitater blir fjernet fra sin originale sammenheng, eller “tatt ut av kontekst”, for å forandre eller fordreie deres opprinnelige hensikt. Dette kan være bevisst eller ubevisst, og ofte kan det være vanskelig å skille mellom de to.

Konsekvensene av å sitere uten kontekst kan være alvorlige. I stedet for å formidle den egentlige meningen til en person, kan et sitat uten kontekst bli brukt som et våpen for å bekjempe en persons synspunkter eller som et middel til å fremme en skjult agenda. For å forstå hvordan dette kan skje, er det nødvendig å utforske hva det betyr å sitere uten kontekst.

Å sitere uten kontekst innebærer at man tar en uttalelse eller en del av en tekst og presenterer den isolert fra den omkringliggende teksten eller situasjonen hvor uttalelsen ble gitt. Dette kan forvrenge den opprinnelige meningen eller intensjonen med uttalelsen. Det kan også føre til misforståelser og feilinformasjon.

To klassiske eksempler på dette er stråmannsargumenter og autoritetsappell. I stråmannsargumenter blir motstanderens ord fjernet fra sin kontekst for å fremstille deres posisjon på en forenklet eller ekstrem måte, noe som gjør det enklere å motbevise det. I autoritetsappell blir en autoritetsfigurs ord tatt ut av sammenhengen for å gi inntrykk av at de støtter et visst synspunkt, selv om dette kanskje ikke er tilfelle.

Utover disse eksemplene har misbruk av sitater uten kontekst også infiltrert ulike sektorer som politikk, media og reklame. En berømt praksis er når filmanmeldelser brukes på en villedende måte for å promotere filmer. Et negativt sitat kan for eksempel bli omskrevet til å høres positivt ut for å selge flere billetter.

Når det kommer til vitenskapelig diskusjon, er denne praksisen dessverre også til stede, spesielt i debatter mellom vitenskap og pseudovitenskap. Et klassisk eksempel er når kreasjonister sitatminerer evolusjonsbiologer, og på den måten vrir på vitenskapens ord for å passe sin egen fortelling.

Det er ingen tvil om at å sitere uten kontekst er en tvilsom praksis som kan forvanske og fordreie sannheten. Men det er også viktig å huske at ikke all bruk av sitater uten kontekst er ondskapsfull. Noen ganger kan det skje ved en feiltakelse eller på grunn av mangel på forståelse. Det er derfor det er så viktig med kritisk tenkning og kildekritikk for å kunne skille fakta fra fiksjon og for å forstå den virkelige hensikten bak sitater og uttalelser.

Kilde: Quoting out of context – Wikipedia

Den ensidige argumentasjonens fallgruver

2. november 2023 av christianwulff

ensidig argumentasjon, argumentasjonsteknikker, tosidig argumentasjon, Peter Suber, propagandaverktøy, medieskjevhet, vitnesbyrd, kritikerens stemme, politiske taler, debatt teknikker, stokke kortene, poker analogi, informasjonsmanipulasjon, interessegrupper, dagsordener, rekrutteringsstrategier, ærlig kommunikasjon, balansert kommunikasjon, troverdighet, intensjoner, informerte valg, kommunikasjonsdyder, overbevisende argumenter, motargumenter, publikums oppfatning, argumentanalyse, retoriske strategier, logisk feilslutning, bevisskjevhet, argumenteringsfallgruver, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

I argumentasjonens fagre verden finnes det et konsept kjent som ‘ensidig argumentasjon’. Dette innbegriper et scenarium hvor bare de støttende argumentene for et gitt forslag er presentert, mens motargumentene bevisst blir utelatt. Dette kan være en fristende taktikk for mange, men den innebærer en betydelig fallgruve i forhold til ærlig og balansert kommunikasjon.

Den kjente filosofiprofessoren Peter Suber har bemerket at en ensidig argumentasjon ikke nødvendigvis gjør et argument ugyldig. Den kan heller ikke nødvendigvis undergrave argumentets lydighet. Problemet med denne taktikken er at den kan overtale oss selv og leserne våre til å tro at vi har sagt nok til å vippe bevisbyrdens vekt og dermed rettferdiggjøre en dom. Men hvis vi har vært ensidige, har vi ikke sagt nok til å rettferdiggjøre en dom. Motargumentene kan faktisk være sterkere enn våre egne. Vi vil ikke vite det før vi undersøker dem. Så ensidigheten betyr ikke at premissene våre er falske eller irrelevante, bare at de er ufullstendige.

Når vi formulerer rasjonelle budskap, står vi overfor et valg. Skal vi velge en ensidig argumentasjon, eller skal vi presentere et tosidig argument? Det første alternativet presenterer bare argumentets positive side, mens det andre presenterer begge sider. Valget avhenger av hvilket som best dekker våre behov og målgruppens type. Generelt sett fungerer ensidige argumenter best med publikum som allerede er positive til budskapet ditt. Tosidige argumenter er best med publikum som er imot ditt argument, er bedre utdannet, eller allerede har blitt eksponert for motargumenter.

Ensidig argumentasjon er et propagandaverktøy som manipulerer publikums oppfatning av et problem ved å understreke den ene siden og undertrykke den andre. Dette kan oppnås gjennom mediaskjevhet, bruk av ensidige vitnesbyrd, eller ved å sensurere kritikernes stemmer. Denne teknikken er ofte brukt i overtalende taler av politiske kandidater for å diskreditere deres motstandere og gjøre seg selv mer verdig.

Opprinnelsen til begrepet stammer fra magikerenes knep med å “stokke kortene”, som innebærer å presentere en kortstokk som ser ut til å være tilfeldig blandet, men som faktisk er “stokket” i en bestemt rekkefølge. Magikeren kjenner rekkefølgen og kan kontrollere resultatet av trikset. I poker kan kortene stokkes slik at visse hender deles ut til visse spillere.

Denne metoden kan brukes innenfor ethvert emne og har et bredt spekter av bruksområder. Når et bredt spektrum av informasjon eksisterer, kan fremtoningen manipuleres ved å fremheve noen fakta og ignorere andre. Dette kan være et verktøy for interessegrupper, eller de gruppene med spesifikke dagsordener. For eksempel kan en verveplakat fokusere på et imponerende bilde, med ord som “reise” og “eventyr”, mens den plasserer ordene “verv deg for to til fire år” på bunnen i en mindre og mindre merkbar skriftstørrelse.

Til syvende og sist, er ærlig og balansert kommunikasjon en dyd vi bør alle strebe etter. Ensidig argumentasjon kan gi kortvarige fordeler, men i det lange løp kan det skade troverdigheten vår og underminere våre beste intensjoner. Ved å legge frem alle sider av saken kan vi tillate mottakerne av budskapet vårt å ta informerte valg basert på et helhetlig bilde, og det er til syvende og sist det mest hederlige vi kan gjøre.

Kilde: Cherry picking – Wikipedia

Illusjonen om “falsk balanse”

26. oktober 2023 av christianwulff

falsk balanse, medieskjevhet, vitenskapelig konsensus, menneskeskapte klimaendringer, tobakkshelseeffekter, HPV-vaksine bivirkninger, desinformasjon, mediepartiskhet, vitenskapelig debatt, MMR-vaksine kontrovers, autisme og vaksiner, vitenskapelig metode, alternative fakta, sosiale medier og vitenskap, feilinformasjon, journalistisk objektivitet, Andrew Wakefield, vitenskapelig uenighet, klimaendringer, global oppvarming, vaksinesikkerhet, forskningsintegritet, vitenskapsformidling, medienes rolle i vitenskap, mediepåvirkning, forskning og media, klimavitenskap, vaksinedebatt, medieinnflytelse, troverdighet i vitenskap. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Falsk balanse – en term som ofte brukes innen medier, er en subtil og likevel skadelig form for partiskhet. Denne journalistiske skjevheten oppstår når informasjon blir presentert på en slik måte at det ser ut til å være en lik fordeling mellom motstridende synspunkter, selv om de tilgjengelige bevisene ikke støtter denne likevekten.

I vitenskapelige emner, som menneskeskapte klimaendringer, konsekvensene av tobakkbruk eller de antatte bivirkningene av HPV-vaksinen, kan falsk balanse føre til misforståelser og desinformasjon. Ved å gi like mye oppmerksomhet og respektabilitet til argumenter som støttes av solid forskning og de som ikke har det, blir det opprettet en falsk forestilling om at vitenskapen rundt disse emnene er mer omstridt enn den faktisk er.

I virkeligheten er det sjelden at det er to likestilte sider av en vitenskapelig debatt. For eksempel, mens det er noen forskere som bestrider ideen om at menneskeskapt aktivitet er hovedårsaken til klimaendringene, er de i mindretall. Størstedelen av det vitenskapelige samfunnet er enig i at menneskeskapt aktivitet har en betydelig innvirkning på klodens klima.

Falsk balanse oppstår ofte når journalistiske organisasjoner forsøker å unngå å virke partiske. Ved å gi lik tid og oppmerksomhet til alle synspunkter, uavhengig av deres vitenskapelige gyldighet, kan de skape en illusjon av upartiskhet. Men dette kan være skadelig, da det gir en plattform for feilaktige ideer og teorier å spre seg.

Et av de mest tydelige eksemplene på dette er debatten rundt MMR-vaksinen og dens påståtte kobling til autisme. Studien som først foreslo denne koblingen, ble tilbakevist av det vitenskapelige samfunnet for sin dårlige forskningsmetodikk og manglende bevis. Likevel ga media denne studien og dens forfatter, Andrew Wakefield, mye oppmerksomhet, og skapte en falsk forestilling om at det var en gyldig vitenskapelig uenighet om sikkerheten til MMR-vaksinen.

Det er viktig å påpeke at å unngå falsk balanse ikke betyr å ignorere legitime vitenskapelige uenigheter. Vitenskap er en prosess som innebærer konstant debatt og revidering av teorier basert på nye bevis. Men det er også viktig å sørge for at det vitenskapelige konsensuset blir riktig representert, og at ideer som mangler solid støtte ikke blir opphøyet til samme nivå som de som er bredt akseptert av vitenskapssamfunnet.

I en tid med “alternative fakta” og sosiale medier som lar alle stemmer – uansett hvor upålitelige – bli hørt, er det viktigere enn noen gang å forstå og motvirke virkningen av falsk balanse. Som samfunn må vi arbeide for å sikre at vår offentlige samtale om vitenskapelige emner reflekterer den faktiske vitenskapelige konsensus, og at vi ikke gir en uberettiget plattform til desinformasjon.

Kilde: False balance – Wikipedia