Rammer for fravær og klienthensyn Ferie er et lovfestet vern om fri fra arbeid. Arbeidstakere har krav på å avvikle ferie, og arbeidsgiver skal legge til rette for at den tas. For advokater gjelder dette tilsvarende der de er ansatte. For selvstendig næringsdrivende advokater følger ikke ferieretten av et ansettelsesforhold, men rammene i advokatetikken består … Les mer
Det korte svaret er at det finnes få harde tall som viser trend for selvprosederende parter i norske domstoler. Det lange svaret er mer sammensatt: KI senker inngangsterskler for skriving og informasjonsinnhenting, men erstatter verken partsrepresentasjonens «brannmur»-funksjon, prosessstrategi i sanntid eller domstolenes krav til kildetro og etterprøvbarhet. Samtidige endringer i rettshjelpsordningen kan trekke i motsatt … Les mer
Fem begreper som setter rammen Definisjonene i § 2 er mer enn ordvalg. De avgjør hvem som omfattes av lovens plikter og rettigheter, hvilke tjenester som skal ha advokatstandard, og når tilsynsregler slår inn. «Advokat» knyttes til norsk advokatbevilling. Det avklarer tittelbruk, ansvar og tilgang til oppgaver som forutsetter bevilling. «Klient» favner både fysiske og … Les mer
Domstolloven § 146 regulerer når et prosesskrift eller en forkynnelse avbryter en frist. Bestemmelsen skiller mellom to situasjoner. Den ene gjelder forkynnelser som må skje innen en frist. Den andre gjelder meddelelser, begjæringer, erklæringer og tilsvarende rettergangsskritt som skal avgis innen en frist. Felles for begge er at loven knytter fristavbruddet til handlinger som den … Les mer
Fredag 1. august 2025 er skjæringsdatoen for et sett regelendringer som peker i ulike retninger, men som samlet har et formål: tydeligere rammer for styring, kontroll og sikkerhet i finans, utdanning, utlendingsforvaltning og maritim sektor. Datoen utløser ikrafttredelser som lenge har vært varslet. Det gir virksomheter, skoler og forvaltning plikter som ikke kan skyves foran … Les mer
Saklig domsmyndighet er et kjernebegrep i prosessretten. Det viser til hvilken domstol som har kompetanse til å behandle en bestemt type sak. I tvisteloven § 4-1 er denne kompetansen fordelt mellom forliksrådene, tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Ordningen er hierarkisk og tydelig, men samtidig dynamisk ved at enkelte unntak og særregler åpner for at saker kan … Les mer
En ny praksis for antakelse av advokater til faste offentlige verv har blitt vedtatt, med mål om å endre måten prosessen organiseres og gjennomføres på. Etter en lengre periode med kritikk rettet mot uforutsigbarhet og mangel på åpenhet, har Domstoladministrasjonen (DA) konkludert med en rekke tiltak som skal tre i kraft fra begynnelsen av 2025. … Les mer
Salærrådet, en uavhengig aktør i rettssystemet, leverer årlige anbefalinger om nivået på rettshjelpssatsen – en viktig brikke i sikringen av rettssikkerhet. Ved inngangen til 2025 har rådet anbefalt en justering som bringer satsen opp til 1508 kroner. Justis- og beredskapsdepartementets forslag forblir imidlertid markant lavere, med en foreslått sats på 1315 kroner i statsbudsjettet for … Les mer
En kjennelse er en beslutning tatt av en domstol, enten i en sivil sak eller i en straffesak. Kjennelsen innebærer avslutning av behandlingen av saken eller en selvstendig del av den, uten at selve hovedspørsmålet i saken blir avgjort. Dette betyr at kjennelsen ikke tar stilling til skyld eller uskyld, eller til selve kravets berettigelse … Les mer
§ 2-1 i husleieloven regulerer tidspunktet for når utleieren skal overlevere husrommet til leieren. Denne bestemmelsen inneholder tre hoveddeler: tidspunktet for overlevering, kriteriene for overlevering, og konsekvensene ved mangler på overleveringstidspunktet. Første ledd: Avtalt overleveringstidspunkt Utleieren skal stille husrommet til leierens disposisjon til avtalt tid. Dette innebærer at tidspunktet for overlevering (dato og eventuelt klokkeslett) … Les mer