En ny praksis for antakelse av advokater til faste offentlige verv har blitt vedtatt, med mål om å endre måten prosessen organiseres og gjennomføres på. Etter en lengre periode med kritikk rettet mot uforutsigbarhet og mangel på åpenhet, har Domstoladministrasjonen (DA) konkludert med en rekke tiltak som skal tre i kraft fra begynnelsen av 2025. Endringene er resultatet av et omfattende arbeid ledet av en arbeidsgruppe med representanter fra flere juridiske instanser, inkludert domstolene, Advokatforeningen og Juristforbundet.
Styrets beslutning bygger på en erkjennelse av behovet for mer forutsigbare og transparente prosesser. Tidligere har praksis for utvelgelse av faste forsvarere og bistandsadvokater vært regulert av interne notater uten tilgjengelighet for offentligheten. Disse notatene, som nå blir offentliggjort, skal fra nyttår fungere som formelle retningslinjer for saksbehandling og utvelgelse. Dette anses som et viktig steg i å øke tilliten til systemet. Retningslinjene inneholder spesifikasjoner om kriterier som legges til grunn for antakelser, og sikrer dermed en felles forståelsesramme for alle involverte parter.
En sentral del av reformen innebærer en endring i beslutningskompetansen. Mens Domstoladministrasjonen tidligere hadde en sentral rolle i de materielle vurderingene av kandidater, skal denne oppgaven heretter overføres til førstelagmennene. Formelt sett forblir beslutningskompetansen hos DA, men førstelagmennene vil få økt ansvar for den faktiske vurderingen av kandidatene. Dette skiftet reflekterer et ønske om å tilpasse prosessen bedre til de lokale domstolenes behov og situasjoner.
For å styrke kvaliteten på vurderingene innføres det også obligatoriske intervjuer i antakelsesprosessen. Intervjuer har tidligere vært praktisert i varierende grad, men blir nå en fast del av prosedyren. I tillegg åpnes det for at Advokatforeningen kan gi innspill både om hvem som bør kalles inn til intervju og om andre relevante forhold. Dette innebærer at foreningen ikke bare får en rådgivende rolle, men også kan bidra til å sikre at utvelgelsen bygger på bredere vurderingsgrunnlag.
Arbeidsgruppen har også lagt vekt på behovet for tydelighet i habilitetsvurderinger. Det blir nå forventet at habilitetsspørsmål skal avklares og dokumenteres i prosessen. Dette er ment å redusere muligheten for interessekonflikter og øke tilliten til at prosedyrene gjennomføres på en korrekt måte. Videre skal det legges til rette for bedre kommunikasjon med søkerne. Søknadsprosessene blir mer systematisk organisert, og søkerne vil få mer standardiserte tilbakemeldinger på sine søknader. Dette er ment å forbedre opplevelsen for deltakerne, selv når utfallet ikke er til deres fordel.
En av de mer strukturelle endringene handler om hvordan stillinger kunngjøres og tilgjengeliggjøres. DA har fått i oppgave å samle utlysninger av ledige verv på en felles plattform, som skal være lett tilgjengelig på domstolenes nettsider. Interessenter skal også kunne abonnere på varsler om nye utlysninger. Dette tiltaket skal både gjøre prosessene enklere å navigere for søkerne og bidra til å øke oppmerksomheten rundt de ledige vervene.
Det er tydelig at endringene ikke bare handler om å justere administrative rutiner, men også om å etablere en mer åpen og inkluderende kultur rundt antakelsesprosessen. Gjennom en jevnlig dialog mellom DA, Advokatforeningen og Juristforbundet skal erfaringene fra den nye praksisen evalueres og videreutvikles. Dette vitner om et langsiktig engasjement for å sikre at prosessene oppleves som rettferdige, og at tilliten til ordningen styrkes.
Med disse endringene signaliserer Domstoladministrasjonen et ønske om en tydeligere og mer inkluderende struktur for antakelser, som kan tjene både advokatstanden og rettsvesenet som helhet.
Kilde: Ny praksis for antakelse av advokater til faste verv enstemmig vedtatt
