Silingsreglene i sivile anker – En trussel mot rettssikkerheten?

Vi står på terskelen til en ny tid i norsk rettshistorie. Fra 1. juli 2023 vil nye silingsregler i sivile anker tre i kraft. Hensikten er å effektivisere rettsprosessen og redusere sakskostnader. Men er det riktig å ofre rettssikkerheten for effektivitetens skyld?

En Endring Med Store Konsekvenser

Endringen er enkel, men konsekvensene er dyptgripende. Tidligere kunne anker nektes behandling dersom lagmannsretten “finner det klart at anken ikke vil føre fram”. Nå er vilkåret endret til at anken kan nektes hvis det er en “klar sannsynlighetsovervekt” for at anken ikke vil føre frem.

Men hva betyr dette i praksis?

Dette betyr at terskelen for å nekte en anke blir lavere. Men er det verdt det hvis det betyr at vi risikerer å nekte noen sin rett til en rettferdig rettsprosess?

Rettssikkerhet vs Effektivitet

Hovedargumentet for endringen er å redusere prosessrisikoen knyttet til sakskostnadene. Men i jakten på effektivitet risikerer vi å ofre en av de grunnleggende prinsippene i rettssystemet vårt: rettssikkerheten.

Rettssikkerhet innebærer at borgerne har rett til en rettferdig og uavhengig behandling i rettssystemet. Det innebærer også retten til å anke en avgjørelse man mener er feil.

Ved å senke terskelen for å nekte en anke, risikerer vi å nekte borgere deres rett til en rettferdig rettsprosess. Dette er ikke bare et problem for de individene det gjelder, men også for tilliten til rettssystemet som helhet.

En Bekymringsfull Utvikling

Det er bekymringsfullt at endringen har fått støtte i Stortinget, til tross for motstand fra blant annet advokater, Forbrukerrådet, LO og NHO. Denne motstanden viser at mange er bekymret for konsekvensene av denne endringen.

Det er forståelig at det er ønskelig å redusere sakskostnader og effektivisere rettsprosessen. Men vi må ikke glemme at rettssikkerhet er en grunnleggende verdi i rettssystemet vårt.

Vi må spørre oss selv: Er det verdt å ofre rettssikkerheten for effektivitetens skyld? Jeg mener svaret er nei.

Når nye silingsregler trer i kraft fra 1. juli, står vi overfor en ny tid i norsk rett. Men vi må ikke glemme at rettssikkerhet er en grunnleggende verdi i rettssystemet vårt. Vi må holde fast ved denne verdien, selv når vi står overfor presset om å være mer effektive og kostnadsbevisste.

En Balanseakt

Effektivitet er viktig. Det er ingen tvil om at vi trenger et rettssystem som fungerer smidig og ressursbevisst. Men det er en balanseakt. Rettssikkerhet og effektivitet er begge viktige verdier, men de må veies mot hverandre.

Rettssikkerheten bør ikke ofres på effektivitetens alter. Vi må huske at rettssystemet ikke bare er en maskin som skal behandle så mange saker som mulig på kortest mulig tid. Det er en institusjon som er ment å beskytte borgerens rettigheter og sikre rettferdighet.

Veien Videre

Det er viktig å være åpen for endringer og forbedringer i rettssystemet. Men vi må være varsomme med endringer som kan ha dyptgripende konsekvenser for rettssikkerheten. Vi bør i stedet søke løsninger som både sikrer effektivitet og rettssikkerhet.

I stedet for å senke terskelen for å nekte en anke, kunne vi for eksempel se på andre metoder for å redusere sakskostnadene. Kanskje vi kunne investere i teknologi som kan gjøre rettsprosessen mer effektiv? Eller kanskje vi kunne reformere prosessreglene for å redusere behovet for anker?

Endringene i silingsreglene er et steg i en retning som bekymrer meg. Men jeg tror på vår evne til å navigere i dette komplekse landskapet. Vi må stå opp for rettssikkerheten og søke løsninger som sikrer både effektivitet og rettferdighet. For rettssystemet er ikke bare en institusjon – det er grunnlaget for rettferdighet i samfunnet vårt.