Saker hvor advokaten kan bli ført som vitne

I advokatens yrke er etikk og integritet grunnleggende prinsipper som veileder deres oppførsel og involvering i juridiske saker. En av de sensitive situasjonene som advokater kan havne i, er når de vurderer å akseptere et verv som prosessfullmektig i en sak hvor det er en reell mulighet for at de selv kan bli ført som vitne. Dette er et aspekt av advokatens plikter som fortjener grundig overveielse.

Regelverket om Advokaters oppførsel i slike saker

Den relevante bestemmelsen i Regler for god advokatskikk er nedfelt i punkt 4.7. Denne regelen pålegger advokater å utvise forsiktighet når de vurderer å påta seg prosessfullmektigoppdrag i saker der det er sannsynlig at de vil bli kalt som vitner. Selv om dette er en “bør”-regel, er det viktig å forstå at den er utformet for å sikre integriteten og uavhengigheten til advokatyrket.

Bakgrunnen for regelen

Regelen om å begrense advokaters deltakelse i saker hvor de kan bli ført som vitne, ble først innført i de etiske reglene under en større revisjon i 1967. Den har siden blitt videreført og styrket for å sikre advokaters uavhengighet og integritet. I praksis kan det være utfordrende å adskille hva advokaten uttaler som prosessfullmektig og som vitne, noe som gjør det viktig å begrense slike situasjoner.

Vitneplikt og taushetsplikt

Når advokaten vurderer å påta seg et prosessfullmektigoppdrag i en sak, må de være oppmerksomme på sin vitneplikt. Vitneplikten gjelder for alle opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt i henhold til tvisteloven § 22-5. Dette inkluderer opplysninger som advokaten har mottatt i en annen kapasitet enn som juridisk rådgiver.

Tilsvarende regler for forsvarere

Det er verdt å merke seg at en lignende regel gjelder for forsvarere i straffesaker, som er nedfelt i Retningslinjer for forsvarere punkt 3.3. Her kreves det ikke nødvendigvis sannsynlighet for å bli ført som vitne; det er tilstrekkelig at det er mulig.