
Hva rettsmekling er
Rettsmekling skjer etter at en sak er reist for domstolen. Retten beslutter rettsmekling når saken egner seg, og skal blant annet legge vekt på partenes holdning, muligheten for forlik eller forenkling, styrkeforhold, kostnader og tidligere meklingsforsøk. Rettsmekling har en annen form enn hovedforhandlingen: partene forsøker å finne løsningen selv med hjelp fra en mekler.
Mekleren er vanligvis en dommer, men kan også være en person fra domstolens utvalg. Advokaten prosederer normalt ikke saken på vanlig måte. Rollen er å hjelpe klienten med juss, risiko, formuleringer og konsekvenser mens forhandlingen pågår.
Saken, interessene og alternativet
En part bør kjenne tre nivåer før møtet. Det første er det rettslige kravet: hva retten kan gi dom for. Det andre er interessene bak kravet: hva klienten faktisk trenger å oppnå. Det tredje er alternativet dersom det ikke blir avtale: forventet utfall, tid, kostnader, belastning og gjennomføring ved fortsatt prosess.
Disse nivåene kan peke i ulike retninger. En avtale kan løse praktiske spørsmål som retten ikke kan regulere på samme måte. Samtidig finnes saker der behovet for beskyttelse, en prinsipiell avklaring eller stor maktubalanse gjør at meklingsrommet må vurderes særlig nøye.
En beslutningsmodell for meklingsdagen
Forberedelsen bør inneholde et ønsket resultat, et akseptabelt intervall og en tydelig grense. Grensen må bygge på hva som skjer dersom man sier nei, ikke bare på det opprinnelige kravet. Et tilbud vurderes mot det realistiske alternativet, ikke mot en sikker seier som kanskje ikke finnes.
Det er også nyttig å skille mellom spørsmål som kan byttes mot hverandre og behov som ikke kan forhandles bort. Tidsplan, betalingsmåte eller praktisk gjennomføring kan ha stor verdi selv om de står i bakgrunnen i prosesskrivene.
Fellesmøter og særmøter
Rettsmekling begynner ofte i et felles møte der partene og advokatene presenterer situasjonen. Mekleren kan deretter ha særmøter med hver side. Ifølge Domstol.no bestemmer parten selv om opplysninger fra særmøtet kan formidles til motparten.
Før noe deles, bør parten og advokaten forstå formålet. En opplysning kan åpne for løsning, men også påvirke forhandlingsposisjonen. Klare avtaler med mekleren om hva som kan bringes videre, reduserer risikoen for misforståelser.
Avtalen må tåle morgendagen
Et rettsforlik har samme virkning som en dom. Derfor må teksten være presis om hvem som skal gjøre hva, når det skal skje, hvilke forutsetninger som gjelder og hvordan kostnader håndteres. Uklare formuleringer kan flytte konflikten i stedet for å løse den.
Før signering bør avtalen leses som om samarbeidet senere blir vanskelig. Kan pliktene forstås av en utenforstående? Finnes frister, beløp og praktiske trinn? Er hele konflikten ment avsluttet, eller bare en avgrenset del? Den siste kontrollen er ofte viktigere enn den siste innrømmelsen.
DOKUMENTASJON
Om denne teksten
- Forfatter
- Christian Wulff Hansen
- Kildekontroll
Lenker, lovhenvisninger og ikrafttredelse er kontrollert mot primærkilder. Dette er ikke en registrering av særskilt faglig godkjenning.
Teksten gir generell juridisk informasjon. Råd i din egen sak forutsetter en konkret vurdering av sakens dokumenter og omstendigheter.
RELATERTE ARTIKLER
Neste perspektiv
Se hele serien →
I rettssalenHvem må bevise hva? Bevisbyrden som kan avgjøre sakenLes videre →
I rettssalenVitnet i rettssaken: Hva en forklaring kan beviseLes videre →
I rettssalenHva skjer under en hovedforhandling i en sivil sak?Les videre →
I rettssalenSakskostnader: Den andre saken i sakenLes videre →
Bygg bevisbildetFra påstand til bevis: Hvordan skiller man mellom det man vet, det man tror og det man kan bevise?Les videre →
Bygg bevisbildetHva trenger egentlig dommeren for å kunne avgjøre saken?Les videre →