Rettsforlik er en avsluttende avtale som inngås mellom partene i en rettssak, enten underveis i rettsmøtet eller i et rettsmeklingsmøte. Dette dokumentet oppsummerer de viktigste punktene i loven om mekling og rettergang i sivile tvister, spesielt i kapittel 19, som omhandler rettslige avgjørelser og rettsforlik.
Ifølge loven skal et rettsforlik, i samsvar med bestemmelsene i § 19-11, føres inn i rettsboken og signeres av både partene og rettens medlemmer. Retten skal forsikre seg om at forliket nøyaktig angir det partene er enige om, og at det ikke strider mot offentlige hensyn som begrenser partenes rådighet i søksmålet. Dersom forliket skal kunne fullbyrdes, må retten fastsette en oppfyllingsfrist. Partene skal også informeres om virkningene av rettsforliket før det inngås.
Videre fastsetter § 19-12 virkningene av et rettsforlik og reglene for å sette det til side. Rettsforlik har rettskraftvirkning og kan kun kjennes ugyldig eller endres ved dom etter reglene som gjelder for ugyldighet og endring av avtaler. Dersom det oppstår tvil om gyldigheten av et forlik, kan det reises søksmål ved tingretten. Imidlertid må søksmålet reises innen seks måneder fra parten ble kjent med det forholdet som begrunner ugyldighet, eller burde ha skaffet seg kunnskap om det. Etter ti år fra inngåelsen av rettsforliket kan det ikke reises søksmål om gyldigheten basert på forhold som forelå da forliket ble inngått.