Rammer for fravær og klienthensyn Ferie er et lovfestet vern om fri fra arbeid. Arbeidstakere har krav på å avvikle ferie, og arbeidsgiver skal legge til rette for at den tas. For advokater gjelder dette tilsvarende der de er ansatte. For selvstendig næringsdrivende advokater følger ikke ferieretten av et ansettelsesforhold, men rammene i advokatetikken består … Les mer
Hva som faktisk brukes i domstolene i dag, hva EU-regelverket og norske føringer krever, og hvor støtteverktøy kan gi gevinst uten å gripe inn i dømmende myndighet. Norges domstoler har innført Microsoft 365 Copilot Chat som et internt støtteverktøy. Innføringen skjedde trinnvis fra høsten 2024 og ble rullet ut til alle ansatte i desember 2024. … Les mer
Det korte svaret er at det finnes få harde tall som viser trend for selvprosederende parter i norske domstoler. Det lange svaret er mer sammensatt: KI senker inngangsterskler for skriving og informasjonsinnhenting, men erstatter verken partsrepresentasjonens «brannmur»-funksjon, prosessstrategi i sanntid eller domstolenes krav til kildetro og etterprøvbarhet. Samtidige endringer i rettshjelpsordningen kan trekke i motsatt … Les mer
Dommerens uavhengighet og upartiskhet er forutsetningen for at domstolene kan utøve sin myndighet med legitimitet og opprettholde samfunnets tillit. Uavhengighet og upartiskhet er de to mest grunnleggende etiske kravene til enhver dommer. Begge begrepene danner selve bærebjelken i den dømmende maktens troverdighet og representerer de mest synlige uttrykkene for at makt utøves under loven og … Les mer
Dommerens grunnleggende krav er å opptre i samsvar med loven, rettsordenen og god dommerskikk på en måte som fremmer allmennhetens tillit til domstolene. Som advokat i foreldretvister, straffesaker og sivile prosesser ser jeg daglig hvordan «grunnleggende krav dommeratferd» virker i praksis. Kjernen er enkel å formulere og krevende å leve opp til: Dommeren skal handle … Les mer
Vilkårene i § 4 første ledd Advokatloven § 4 gir et lukket sett med opptaksvilkår som må være oppfylt samtidig for at Advokattilsynet kan utstede advokatbevilling. Ordningen bygger på en enkel idé: allmennheten skal kunne forvente en definert kombinasjon av faglig kompetanse, praktisk prosedyre- og forvaltningserfaring, etisk skikkethet og økonomisk/organisatorisk ryddighet fra første dag i … Les mer
Klarhet om fakta og bevisgrunnlag Første møte mellom klient og advokat dreier seg i praksis om informasjonsdisiplin. Fakta må sorteres i en struktur som skiller mellom påstander, dokumenterte forhold og forhold som må utredes. En advokat som kommuniserer klart, legger en tydelig mal for dette allerede i innledende kontakt: hvilke hendelser er daterte, hvilke kan … Les mer
Dommerens forhold utenfor tjenesten må utformes slik at atferden ikke svekker respekten for eller tilliten til domstolene, og bruken av dommertittel og faglige råd holdes innenfor strenge grenser. Dommerens forhold utenfor tjenesten er ikke et privat anliggende løsrevet fra embetet. Embetet følger personen, også når rettssalen er tom og domsfrakken henger i skapet. Gjennom møter … Les mer
Fem begreper som setter rammen Definisjonene i § 2 er mer enn ordvalg. De avgjør hvem som omfattes av lovens plikter og rettigheter, hvilke tjenester som skal ha advokatstandard, og når tilsynsregler slår inn. «Advokat» knyttes til norsk advokatbevilling. Det avklarer tittelbruk, ansvar og tilgang til oppgaver som forutsetter bevilling. «Klient» favner både fysiske og … Les mer
Hvem omfattes av loven Advokatloven § 1 fastsetter hvilke personer og virksomheter som faller inn under lovens regulering. Kjernepunktet er at loven gjelder både for «advokater» og for «andre som yter rettslig bistand» i Norge. Det konkrete innholdet i disse begrepene hentes fra lovens definisjoner, hvor advokatvirksomhet og rettslig bistand avgrenses som profesjonsutøvelse og tjenester … Les mer