Når du vet at du har rett – men kanskje ikke kan bevise det

Dette er ikke uttrykk for at retten er likegyldig til sannheten. Tvert imot. Prosessreglene er nettopp et system for å komme frem til et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag. Men retten var ikke til stede da hendelsen skjedde. Den må bygge på forklaringer, dokumenter, tekniske spor og andre opplysninger som presenteres i ettertid.

Slik bør spørsmålet forstås

I sivile saker er den klare hovedregelen at retten bygger på det faktum som fremstår som mest sannsynlig. Høyesterett har formulert dette som alminnelig sannsynlighetsovervekt. Det betyr ikke at alle sivile saker har identisk beviskrav. Ved enkelte særlig belastende faktiske beskyldninger har Høyesterett akseptert et skjerpet beviskrav.

Dette gjør bevisanalyse viktig. Hvis to parter gir motsatte forklaringer om en samtale som ingen andre hørte, finnes det ikke nødvendigvis et «avgjørende dokument». Retten må vurdere forklaringene sammen med resten av materialet. Var det etterfølgende meldinger? Finnes samtidige notater? Passer forklaringene med andre objektive opplysninger? Har forklaringen endret seg? Finnes det alternative forklaringer som ikke er undersøkt?

Det er samtidig viktig å ikke gjøre mangel på dokumentasjon til et automatisk argument mot en part. Mennesker dokumenterer ikke livet med tanke på en fremtidig rettssak. Mange alvorlige hendelser skjer uten vitner. Fravær av et bevis er derfor ikke uten videre bevis for at hendelsen ikke skjedde. Men fraværet kan påvirke hvor sikkert retten kan fastslå faktum.

Hva dette betyr i praksis

For klienten oppstår ofte et vanskelig valg. Skal saken føres fordi man opplever sin versjon som sann, eller skal prosessrisikoen tillegges avgjørende vekt? Advokatens oppgave er ikke å erstatte klientens virkelighetsoppfatning, men å vurdere hvordan saken sannsynligvis vil se ut fra dommerens stol. En profesjonell vurdering må derfor også omfatte bevisene som taler mot klientens syn.

Tvisteloven § 21-4 understreker dette ved å pålegge partene sannhets- og opplysningsplikt. Prosessen er ikke ment som en konkurranse i å skjule svakheter. For advokaten er det ofte mer verdifullt å oppdage den svake delen av saken på kontoret enn i kryssforhør.

Et godt råd er derfor å skille mellom tre utsagn: «Jeg er sikker på at det skjedde», «det finnes opplysninger som støtter at det skjedde» og «det er sannsynlig at retten vil legge til grunn at det skjedde». De kan være sammenfallende. Men de trenger ikke være det.

Å forstå forskjellen er ikke pessimisme. Det er prosessforståelse.