Når advokaten sier noe klienten ikke ønsker å høre

Dette er ikke et avvik fra advokatrollen. Det er en del av den.

Slik bør spørsmålet forstås

Reglene for god advokatskikk slår fast at advokaten skal fremme klientens interesser, men samtidig opptre uavhengig. Advokaten skal ikke identifisere seg med klienten og skal ikke la faglige standarder påvirkes av ønsket om å tilfredsstille klienten. Advokaten skal gi råd og ivareta klientens interesser samvittighetsfullt, omhyggelig og raskt, og holde klienten orientert.

Uavhengigheten er viktig fordi klienten selv står midt i konflikten. Det er normalt at sterke interesser og følelser påvirker hva man legger merke til. Man husker hendelser som bekrefter eget syn, og man kan undervurdere hvordan de samme dokumentene vil bli lest av en motpart eller dommer.

Advokatens funksjon er derfor ikke bare å formulere klientens syn mest mulig overbevisende. Før saken presenteres utad, må den testes internt.

Hva dette betyr i praksis

Hva er det sterkeste argumentet på den andre siden? Hvilket dokument vil motparten sannsynligvis bruke først? Hvilken del av klientens forklaring kan retten stille spørsmål ved? Er kravet juridisk mulig? Står kostnaden ved å føre saken i rimelig forhold til det som kan oppnås?

Reglene for god advokatskikk pålegger også advokaten å varsle klienten dersom kostnadene ved oppdraget kan bli uforholdsmessig høye sett i forhold til klientens økonomiske stilling og interessene saken gjelder. Det kan derfor være en profesjonell plikt å dempe en prosess som klienten helst vil eskalere.

Dette betyr ikke at advokaten bestemmer målet. Klienten har interesser og prioriteringer som advokaten skal forstå. Men et valg er bare reelt hvis klienten får vite risikoen. «Vi kan gjøre dette» er noe annet enn «jeg anbefaler at vi gjør dette».

Samtalen blir særlig krevende når klienten opplever advokatens kritikk som manglende lojalitet. Da er presisjon viktig. Advokaten bør forklare om innvendingen gjelder jussen, bevisene, prosessrisikoen, kostnadene eller strategien. Et dårlig bevis betyr ikke nødvendigvis at advokaten ikke tror på klienten. Det betyr at retten kan mangle grunnlag for å legge opplysningen til grunn.

Den gode advokaten skal være en sterk talsperson utad, men en kritisk rådgiver innad. Dersom ingen har testet saken før hovedforhandlingen, vil motparten og dommeren gjøre det for første gang i retten. Det er sjelden en fordel.