Lex Superior-prinsippet: Hierarkiet av rettskilder

Rettskilder er fundamentet i juridisk analyse og tolkning. I denne artikkelen dykker vi ned i et sentralt prinsipp innen rettskildehierarkiet – “Lex Superior-prinsippet” eller også kjent som “trinnhøydeprinsippet”. Dette prinsippet gir innsikt i hvordan ulike rettskilder rangeres og påvirker tolkningen av rettsregler i Norge.

Lex Superior

Lex superior-prinsippet, som kan oversettes som “den høyere lovs prinsipp”, danner grunnlaget for å vurdere hierarkiet av rettskilder. I det norske rettssystemet opererer dette prinsippet ved å etablere en høydeorden for ulike kategorier av rettsregler. Her finner vi Grunnloven på toppen, etterfulgt av formell lov og forskrifter. Denne ordenen gir veiledning for tolkningen og anvendelsen av rettsreglene, og viser hvilke regler som går foran andre ved motstrid.

Trinnhøydeprinsippet

Dette prinsippet handler ikke bare om juridiske tekster, men om autoriteten til de ulike kildene. Lex superior-prinsippet kan også bli omtalt som trinnhøgdeprinsippet, og det betyr at lovkilder på et høyere nivå alltid vil overstyre motstridende regler fra kilder på lavere nivå. Det spiller ingen rolle om den lavere regelen er nyere eller mer spesifikk – høyere kilder har alltid prioritet.

Rettsreglers trinnhøyde i Norge

Hierarkiet av rettskilder i Norge er tydelig definert. Grunnloven inntar øverste trinn, med en helt spesiell status. Formelle lover følger deretter, gitt i samsvar med bestemmelsene i Grunnloven §§ 76 og påfølgende. Formelle lover må alltid vike dersom de er i motstrid med Grunnloven. På samme måte, er forskrifter gitt i henhold til formell lov underlagt den samme mekanismen – de må respektere formelle lovers autoritet. Regler utledet fra samme kompetanseregel har lik status.