Hva gjør advokaten egentlig mellom rettsmøtene?

God prosess starter med å identifisere hva saken egentlig gjelder. Krav, rettslige grunnlag og omtvistede faktiske spørsmål må skilles fra bakgrunnsstoff. Tvisteloven § 9-4 gir retten et aktivt ansvar under saksforberedelsen for å avklare blant annet tvistespørsmål, bevisføring og videre behandling. Advokatens arbeid må være organisert slik at disse spørsmålene kan besvares presist.

Slik bør spørsmålet forstås

Deretter kommer dokumentarbeidet. Materialet må leses, sorteres og knyttes til konkrete bevistema. Ofte lages en kronologi for å avdekke hva som skjedde når, hvilke kilder som støtter hvert punkt, og hvor det finnes hull eller motstrid.

Samtidig analyseres jussen. Hvilke regler gjelder? Finnes relevant Høyesterettspraksis? Er rettstilstanden klar eller er det rom for argumentasjon? Jussen og faktum må arbeides med parallelt, fordi et faktum bare er rettslig viktig dersom det har betydning for det spørsmålet retten skal avgjøre.

Bevisene må deretter prioriteres. Tvisteloven § 21-6 krever at det angis hva det enkelte bevis skal godtgjøre. § 21-7 begrenser bevisføring til forhold som kan få betydning for avgjørelsen, mens § 21-8 ivaretar forholdsmessigheten. Arbeidet består derfor ikke bare i å «samle alt», men i å velge.

Vitner må identifiseres og forberedes på prosessen uten at forklaringen regisseres. Det må avklares hva vitnet faktisk har egen kunnskap om, og om den samme opplysningen allerede er bedre dokumentert på annen måte.

Hva dette betyr i praksis

Underveis kommer korrespondanse, prosesskriv, frister og forhandlinger. Et godt prosesskriv skal ikke være et arkivdump. Det skal forklare hva retten bes om å avgjøre og hvorfor.

Når hovedforhandlingen nærmer seg, skjer en ny konsentrasjon. Tvisteloven § 9-10 fastsetter regler om avsluttet saksforberedelse og sluttinnlegg. Sluttinnlegget skal blant annet angi påstand, påstandsgrunnlag, rettsregler og bevis. Retten skal etter § 9-13 sørge for at hovedforhandlingen blir konsentrert og forsvarlig, og kan stanse irrelevant eller unødvendig omfattende behandling.

Advokaten utarbeider også en plan for selve hovedforhandlingen. Hvilke dokumenter skal påberopes når? Hvilke spørsmål skal stilles til hvilke personer? Hvilke rettslige problemstillinger må forklares i prosedyren? Hvor kan saken forenkles?

I tillegg foregår løpende strategivurdering. Har nye opplysninger endret risikoen? Bør et forlik diskuteres? Er det et bevistema som må undersøkes nærmere? Har klientens mål endret seg?

Dette er grunnen til at den synlige tiden i retten bare er slutten av en lengre arbeidsprosess. En god hovedforhandling er ofte et resultat av at de vanskelige valgene allerede er tatt: hva saken handler om, hva som kan bevises, hva som ikke bør brukes tid på, og hvilken rettslig vei som er mest forsvarlig.