Menneskets følelsesliv kan være sammensatt og til tider motstridende. I dette blogginnlegget skal vi ta for oss et fenomen som på mange måter speiler menneskets kompliserte natur – skadefryd. Skadefryd, eller på tysk “schadenfreude”, beskriver en situasjon der en person føler glede eller tilfredsstillelse ved å observere en annens problemer, feil eller ydmykelser.
Skadefryd er et tysk begrep som ble introdusert på 1700-tallet, og har ingen direkte oversettelse til andre språk. Begrepet er en kombinasjon av “Schaden” (skade/uhell) og “Freude” (glede), som tilsammen betyr “gleden ved skade”. Selv om begrepet først ble brukt i engelskspråklige tekster på 1800-tallet, er skadefryd en universell følelse, noe som gjenspeiles i det faktum at mange språk har egne ord for denne følelsen.
Begrepet skadefryd er i stor grad brukt innen psykologifaget for å forstå noen av menneskets mest grunnleggende og universelle følelser. Forskere har identifisert tre hoveddrivkrefter bak skadefryd – aggresjon, konkurranse og rettferdighet. Aggresjon og konkurranse kan sees som sosiale drivkrefter, mens rettferdighet representerer en moralsk drivkraft.
Selvfølelse har en negativ sammenheng med skadefryd – individer med lav selvfølelse tenderer til å oppleve skadefryd mer intensivt. Dette antyder at skadefryd kan være et forsvar mot trusler mot vår egen identitet eller status.
Skadefryd kan også være en reaksjon på å observere at noen blir straffet for oppførsel som er sett på som umoralsk eller “dårlig”. I disse tilfellene kan skadefryd ses på som en gjenopprettelse av rettferdighet, og er derfor en type moralsk følelse.
Det er flere relaterte følelser og konsepter til skadefryd. For eksempel kan vi føle glede over andres lykke (kjent som “medglede” eller “sympatisk glede”), og misunnelse over andres lykke. Begreper som “medglede” og “misunnelse” er ofte sitert som antonymer til skadefryd, da hver av dem representerer et motsatt konsept.
Skadefryd har blitt analysert og diskutert i litteraturen og filosofien gjennom historien. For eksempel beskrev den antikke greske filosofen Aristoteles skadefryd som en av de grunnleggende menneskelige følelsene i sin “Nikomakiske etikk”. I moderne tid har filosofen Arthur Schopenhauer beskrevet skadefryd som den mest ondskapsfulle synden av menneskelige følelser, og sa: “Å føle misunnelse er menneskelig, å nyte skadefryd er demonisk”.
Videre har forskere undersøkt skadefryd gjennom vitenskapelige studier, for å bedre forstå denne komplekse følelsen. Mange av disse studiene er basert på sosial sammenligningsteori, ideen om at når folk rundt oss har uflaks, ser vi bedre ut for oss selv.
Selv om skadefryd kan være en ubehagelig følelse å erkjenne i oss selv, gir det en innsikt i vår menneskelige natur. Ved å forstå og akseptere alle aspekter av vår følelsesmessige erfaring, kan vi utvikle mer medfølelse og forståelse for oss selv og andre.