Adgang til å møte for Høyesterett
- Kort om forslaget: begrensning ved storkammer eller plenum, unntak ved særlige grunner.
- Hvilke endringer dette innebærer i praksis for advokaters mulighet til å opptre.
Departementet foreslår i høringsnotatet av 29. september 2023 at adgangen for advokater til å møte til prøve for Høyesterett som hovedregel skal være stengt når saken behandles i storkammer eller plenum. Unntak kan tillates dersom ankeutvalget finner at det foreligger særlige grunner (regjeringen.no). Dette innebærer en innsnevring i adgangen til Høyesterett som hittil har vært en del av den tradisjonelle prøveordningen. Ordningen har hatt som formål å sikre et høyt faglig nivå hos de advokater som gis møterett for landets øverste domstol, men uten at rettens sammensetning i seg selv har begrenset muligheten. Nå vil skillet mellom prøvesak og ordinær opptreden for Høyesterett bli mer markant.
En slik endring kan få praktiske konsekvenser både for advokater og for domstolen. For advokatene reduseres muligheten til å dokumentere kompetanse i de mest prinsipielle sakene, ettersom disse ofte legges til storkammer eller plenum. For domstolen kan det på den annen side bidra til en mer kontrollert ramme for prøvesakene, der saker av stor rettslig betydning ikke samtidig fungerer som arena for kvalifikasjonsvurdering. Endringen er et uttrykk for en bevisst prioritering av hvilke typer saker som skal anses egnet for prøvemøter. Det gir ankeutvalget en viktig rolle, da det er denne instansen som skal avgjøre om særlige grunner foreligger.
For advokatstanden innebærer dette et behov for å tilpasse karriereplanleggingen. Veien til møterett kan fremstå noe lengre, og det kan bli nødvendig å finne andre typer saker som gir mulighet for prøvemøte. Dette kan også påvirke fordelingen av saker mellom mindre og større firmaer, ettersom de sistnevnte ofte håndterer de sakene som får behandling i storkammer eller plenum.
Overgangsregler og krav til skikkethet
- Kort om overgangsordninger: tilpasningsfrist, politiattestkrav.
- Konsekvens for advokatforetak og involverte personer.
Departementet har lagt opp til overgangsregler som gir aktørene en viss tid til å innrette seg. Spørsmålet om skikkethet står sentralt. Alle som skal være tilknyttet et advokatforetak, må kunne fremvise hederlig vandel. Kravet skal dokumenteres gjennom politiattest som leveres innen ett år etter ikraftsetting . Dette kravet rammer ikke bare den enkelte advokat, men også øvrig personell i foretaket dersom de innehar funksjoner av betydning for virksomhetens integritet.
Tiltaket skal bidra til å styrke tilliten til advokatrollen. Det er ikke tilstrekkelig at advokaten selv oppfyller kravene, men hele foretakets personalstruktur må tåle en vurdering. Dette representerer et skritt i retning av å betrakte advokatvirksomhet som et helhetlig miljø hvor kvalitet og etikk må være gjennomgående. For de som allerede er i virksomhet, gir overgangsreglene tid til å innhente dokumentasjon, tilpasse ansettelsesforhold og eventuelt foreta utskiftninger dersom vilkårene ikke er oppfylt.
Etter hvert som ordningen trer i kraft, vil advokatforetak måtte ha etablerte rutiner for å dokumentere vandelskrav. Det kan innebære både administrativt arbeid og en viss kostnad, men samtidig gir det forutsigbarhet for fremtidige prosesser.
- Hvorvidt advokater kan møte i Høyesterett avhenger nå av rettens sammensetning og ankeutvalgets skjønn.
- Hederlig vandel må dokumenteres gjennom politiattest innen ett år etter ikraftsetting.
- Formålet med overgangsreglene er å sikre at innføringen skjer ordnet og gir forutsigbarhet for foretakene.
Forslag til advokatforskriften
- Kort om hovedinnhold i forskriftsforslaget: videreføring med justeringer.
- Hva de sentrale elementene gjelder: forsikringsadvokater, praksiskrav, klientmidler, arkiv, virksomhet fra EØS/Sveits.
Forslaget til ny advokatforskrift bygger i stor grad på eksisterende regler, men tilpasses den nye advokatloven. Det foreslås bestemmelser om organiseringen av forsikringsadvokater, om praksis som vilkår for advokatbevilling, om prosedyrekravet og advokatkurset, samt om prinsipalens og den utpektes ansvar. Etterutdanning er også gitt større plass, med presisering av hvilke krav som gjelder for å opprettholde bevilling.
Videre foreslås detaljerte regler for håndtering av klientmidler og arkivhold. Disse områdene har alltid vært viktige for å sikre klientenes rettigheter, men blir ytterligere regulert for å harmonisere med advokatlovens system. For å understøtte håndhevingen innføres det adgang til overtredelsesgebyr. Forslaget tar dessuten høyde for en åpning i markedet: advokatvirksomhet kan drives i Norge av foretak som har hovedsete i en annen EØS-stat eller i Sveits, under nærmere fastsatte vilkår (regjeringen.no).
Et særskilt moment er opphevelsen av rettsrådsmonopolet. Dette gjør det nødvendig med regler for rettslig bistand fra andre enn advokater. Departementet har derfor foreslått egne bestemmelser som markerer en ny balanse mellom advokatenes enerett og andre aktørers mulighet til å tilby bistand . For klientene kan dette gi flere alternativer, men det stiller samtidig krav til tydelighet om rolle og ansvar.
konsekvenser og vurderinger
- Overgangsregler gir fleksibilitet, men også klare frister og dokumentasjonskrav.
- Endringen av adgangen til Høyesterett innebærer at prøvesaker konsentreres om bestemte typer saker.
- Forskriftsforslaget speiler en balanse mellom kontinuitet og justering, der særlig krav til foretak og organisering får økt betydning.
Kilder
- Høringsbrev og forslag fra Justis- og beredskapsdepartementet datert 29. september 2023, inkl. detaljer om realitetsendringer i prøveadgangen til Høyesterett, overgangsregler, politiattest i løpet av ett år, og videreføring i advokatforskriften (regjeringen.no).
- Detaljer om praksiskrav, forskriftens struktur og opphevelse av tidligere forskrifter (regjeringen.no).