Du tapte saken – bør du anke?

I sivile saker følger det av tvisteloven § 29-3 at en dom eller kjennelse kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Dette gir tre ulike analysebaner.

Slik bør spørsmålet forstås

Den første er bevisvurderingen: Har tingretten lagt feil faktum til grunn? Da må man peke på hvorfor bevisbildet gir grunnlag for en annen konklusjon. Det er ikke nok å gjenta at egen forklaring burde vært trodd.

Den andre er rettsanvendelsen: Har retten forstått eller anvendt rettsregelen feil? Dette kan være et mer avgrenset spørsmål enn selve faktum.

Den tredje er saksbehandlingen: Har det skjedd en feil i måten saken ble behandlet på, og kan feilen ha hatt betydning for resultatet?

Ankefristen i sivile saker er som hovedregel én måned, jf. tvisteloven § 29-5. Fristen gjør at dommen bør analyseres raskt og systematisk.

Hva dette betyr i praksis

Det er også viktig å undersøke om anken vil bli fremmet. Etter tvisteloven § 29-13 krever anke over dom i en formuesverdisak samtykke fra lagmannsretten når ankegjenstandens verdi er under 250 000 kroner. Bestemmelsen åpner dessuten for at en anke kan nektes fremmet når lagmannsretten finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at anken ikke vil føre frem. Reglene gjør det desto viktigere å kunne forklare konkret hva som er feil ved dommen.

Et nytt spørsmål er om det finnes nye bevis. Nye bevis kan være viktige, men man må spørre hvorfor de ikke ble ført tidligere, hva de faktisk beviser, og om de endrer helheten. Et nytt dokument er ikke automatisk et nytt utfall.

Prosessøkonomi må også vurderes. Hva kan vinnes? Hva kan tapes? Hvor stor er kostnadsrisikoen, tidsbruken og belastningen? I noen saker har utfallet så stor betydning at anke er nødvendig selv ved betydelig usikkerhet. I andre er det mer rasjonelt å avslutte saken.

Straffesaker har andre regler. Etter straffeprosessloven § 310 er ankefristen som hovedregel to uker. En anke kan blant annet gjelde saksbehandlingen, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen eller reaksjonsfastsettelsen, jf. reglene i straffeprosessloven om ankeerklæring. Det er derfor viktig å ikke overføre frister og vilkår fra sivile saker til straffesaker.

For en god ankevurdering bør dommen leses i motsatt rekkefølge av følelsen: ikke «jeg tapte, derfor må dommen være feil», men «hva besluttet retten, hvilke premisser var avgjørende, hvilket av disse premissene kan angripes, og vil en korrigering sannsynligvis endre resultatet?»

Noen tapte saker bør ankes. Andre bør ikke. Den profesjonelle forskjellen ligger i å kunne forklare hvorfor.