KORT FORTALT
Dette er kjernen
En kjennelse er en formell rettslig avgjørelse som brukes for bestemte spørsmål loven har valgt ut. I sivile saker gjelder det blant annet avvisning, heving, bevistvister og anker over kjennelser og beslutninger. I straffesaker brukes kjennelse når loven bestemmer det, og når en avgjørelse avslutter saken eller en selvstendig del av den uten å være dom. Kjennelsen skal begrunnes og ha en slutning, men den avgjør ikke nødvendigvis hovedkravet eller skyldspørsmålet.
- 01Forstå rammenHva temaet omfatter og hvorfor det får betydning.
- 02Kontroller materialetHvilke opplysninger, dokumenter og kilder vurderingen bygger på.
- 03Velg neste stegHva som må avklares før du handler i en konkret sak.
Kjennelse er en lovbestemt avgjørelsesform
Det er ikke rettens frie valg om en avgjørelse skal kalles dom, kjennelse eller beslutning. Prosessloven og den aktuelle særbestemmelsen bestemmer formen. Tvisteloven § 19-1 annet ledd gir en detaljert oversikt over de viktigste kjennelsestilfellene i sivile saker. Straffeprosessloven § 30 bruker en annen formulering for straffesaker.
Formen gir et signal om hvilke regler som gjelder. I sivile saker skal en kjennelse begrunnes og inneholde en presis slutning. Den skal som hovedregel forkynnes. Anke over kjennelsen behandles etter reglene for anke over kjennelser og beslutninger. Saksstyrende kjennelser kan på vilkår omgjøres.
Avvisning i sivile saker avgjøres ved kjennelse
Hvis vilkårene for å ta en sivil sak under behandling ikke er oppfylt, kan saken avvises. Avvisning er ikke en avgjørelse av om saksøkeren har rett i det materielle kravet. Retten stanser saken fordi en prosessforutsetning mangler.
Tvisteloven § 19-1 annet ledd bokstav a bestemmer at avgjørelse som avviser saken, treffes ved kjennelse. Dersom retten etter særskilt behandling forkaster avvisningsinnsigelsen og bestemmer at saken skal fremmes, treffes også den avgjørelsen ved kjennelse.
Heving er noe annet enn avvisning
Tvisteloven § 19-1 annet ledd bokstav b bestemmer at saken heves ved kjennelse når den bortfaller uten realitetsavgjørelse av andre grunner enn manglende vilkår for behandling.
Heving kan bli aktuelt når søksmålet trekkes, partene inngår forlik, eller saken av andre grunner ikke lenger skal behandles. Den konkrete hjemmelen og situasjonen avgjør rettsvirkningen. En hevingskjennelse kan også inneholde avgjørelse om sakskostnader.
Bevisavgjørelser i sivile saker treffes ved kjennelse
Etter tvisteloven § 19-1 annet ledd bokstav d treffes avgjørelse ved tvist om bevis ved kjennelse.
En bevistvist kan gjelde om et dokument skal fremlegges, om et vitne har forklaringsplikt, om opplysninger rammes av bevisforbud eller bevisfritak, eller om et tilbudt bevis skal avskjæres. Retten må identifisere den aktuelle bevisregelen, partenes standpunkter og hvorfor vilkårene er eller ikke er oppfylt.
SE SAMMENHENGEN
To perspektiver som utdyper temaet
Dom, Kjennelse Og Beslutning – Hva Er Forskjellen?
Domstolene treffer mange avgjørelser i løpet av en sak. Noen avgjør selve kravet eller skyldspørsmålet. Andre avgjør om saken skal behandles, hvilke bevis som kan føres, eller hvordan saksforberedelsen skal gjennomføres. Betegnelsene dom, kjennelse og beslutning viser hvilken type avgjørelse retten har truffet. Forskjellen kan få betydning for begrunnelsen, måten avgjørelsen meddeles på, adgangen til å anke og om retten senere kan omgjøre den.
Hva Er En Beslutning I Retten? Saksstyring, Begrunnelse, Omgjøring Og Anke
En beslutning er en rettslig avgjørelse, selv om den ofte gjelder saksbehandlingen og kan være kortere enn en dom eller kjennelse. Beslutninger brukes blant annet til å styre sakens fremdrift, fastsette frister og avgjøre praktiske prosesspørsmål. I sivile saker brukes beslutning også når retten samtykker til eller nekter anke. Formen kan derfor få avgjørende betydning for om saken kommer videre.
Retting, Tilleggsavgjørelse Og Omgjøring – Kan Retten Endre En Avgjørelse?
En rettsavgjørelse kan inneholde en skrivefeil, et feilregnet beløp eller en uteglemt post i slutningen. Retten kan også ha truffet en prosessledende beslutning som senere viser seg uhensiktsmessig. Betyr det at retten kan åpne dokumentet og skrive det om? Bare innenfor bestemte rammer.
Prosesslovene skiller mellom retting, tilleggsavgjørelse og omgjøring. Retting brukes for klare feil hvor utformingen ikke svarer til det retten mente. Tilleggsavgjørelse brukes når retten har glemt å avgjøre noe som skulle vært avgjort. Omgjøring gjelder særlig kjennelser og prosessledende beslutninger som loven tillater retten å revurdere. Ingen av ordningene er en skjult ny ankerunde.
VIDERE LESNING
Artikler som utdyper spørsmålet
Utvalget kombinerer de nærmeste fagtekstene med andre relevante innlegg i temaet Dom og rettsbok.
Feil i avgjørelsen – retting, tilleggsavgjørelse og omgjøring
En rettsavgjørelse kan inneholde en skrivefeil, et feilregnet beløp eller en uteglemt post i slutningen. Retten kan også ha truffet en prosessledende beslutning som …
Les artikkelen → Dom og rettsbok 11. oktober 2026Dom, kjennelse eller beslutning? Forskjellen styrer veien videre
Domstolene treffer mange avgjørelser i løpet av en sak. Noen avgjør selve kravet eller skyldspørsmålet. Andre avgjør om saken skal behandles, hvilke bevis som …
Les artikkelen → Dom og rettsbok 7. oktober 2026Tilsvar til stevning – frister, innsigelser og konsekvenser
Et tilsvar er saksøktes første samlede svar til retten. Her må saksøkte si om kravet godtas eller bestrides, om retten kan behandle saken, hvilket …
Les artikkelen → Dom og rettsbok 30. september 2026Stevningen – slik bygges saken fra krav til bevis
En stevning skal gjøre mer enn å fortelle at partene er uenige. Den skal identifisere hvem saken gjelder, hvilket resultat saksøkeren krever, hvilke faktiske …
Les artikkelen → Dom og rettsbok 27. september 2026Avsigelse, forkynnelse og meddelelse – når får avgjørelsen virkning?
Når retten har bestemt seg, gjenstår flere formelle skritt. Avgjørelsen skal avsies, partene skal få den, og det kan begynne å løpe frister for …
Les artikkelen → Dom og rettsbok 23. september 2026Kan saken gå direkte til tingretten? Når forliksrådet kan hoppes over
Tingretten er den ordinære førsteinstansen i sivile saker, men det betyr ikke at enhver tvist kan startes der uten videre. I mange formueskrav må …
Les artikkelen → Dom og rettsbok 20. september 2026Ankefrister i praksis – forkynnelse, rettsferie og oppfriskning
En materiell god anke kan bli avvist hvis den kommer for sent. Fristkontroll må derfor skje før hele dommen analyseres. Hovedreglene—én måned i sivile …
Les artikkelen → Dom og rettsbok 12. september 2026Rettsmekling fra innsiden: Forbered en løsning uten å gi opp saken
Rettsmekling gir partene et strukturert rom for å undersøke om en avtale er bedre enn det realistiske utfallet ved dom. God forberedelse krever mål, …
Les artikkelen →OM DENNE TEKSTEN
Redaksjonelt kildegrunnlag
Sammenstilt 13. september 2026 fra Christian Wulff Hansens redaksjonelle kildearkiv. Sentrale fagtekster som ligger til grunn:
- Hva Er En Kjennelse? Bruksområde, Begrunnelse, Virkning Og Anke
- Dom, Kjennelse Og Beslutning – Hva Er Forskjellen?
- Hva Er En Beslutning I Retten? Saksstyring, Begrunnelse, Omgjøring Og Anke
- Retting, Tilleggsavgjørelse Og Omgjøring – Kan Retten Endre En Avgjørelse?
- Anke Over Kjennelser Og Beslutninger – Adgang, Begrensninger Og Riktig Instans
- Avsigelse, Forkynnelse, Meddelelse Og Frister – Når Får Rettens Avgjørelse Virkning?
FAGLIG KVALITET
Tydelig ansvar for innholdet
Juridisk informasjon skal være etterprøvbar, oppdatert og forståelig.Christian Wulff Hansen
Advokat og faglig ansvarlig. Egen advokatvirksomhet siden 2006.
Se erfaring og bakgrunn →13. september 2026
Publisert eller sist oppdatert. Gjeldende rett må alltid vurderes mot tidspunktet og den konkrete saken.
Om kilder, personvern og AI-bruk →Få saken vurdert
Fortell kort hva saken gjelder. Henvendelsen behandles konfidensielt.
BESKRIV SAKEN KORT →Innholdet gir generell juridisk informasjon og erstatter ikke en konkret vurdering av din sak.