Den sentrale styringen av domstolene

Den sentrale domstoladministrasjonen har en nøkkelrolle i å sørge for at den overordnede administrasjonen av domstolene skjer på en forsvarlig og hensiktsmessig måte.

Årlige retningslinjer for domstoladministrasjonens virksomhet blir gitt gjennom Stortingets behandling av budsjettproposisjonen. Dette sikrer at det foreligger klare retningslinjer for administrasjonen av domstolene, noe som er avgjørende for å opprettholde en konsistent og velfungerende rettssaksbehandling. Kongen i statsråd har også myndighet til å treffe vedtak om domstoladministrasjonens virksomhet og administrasjonen av domstolene. Før slike vedtak treffes, skal domstoladministrasjonen gis anledning til å uttale seg, og Stortinget skal bli underrettet om vedtaket.

Styret for domstoladministrasjonen inkluderer representanter fra ulike områder, inkludert dommere, jordskiftedommere, tilsatte i domstolene og advokater. Styret oppnevnes og velges for en periode på fire år, med mulighet for gjenoppnevning eller gjenvalg. Styrets leder blir også fastsatt av Kongen, og lederen har ansvar for å lede og koordinere styrets virksomhet.

Oppnevning eller valg av styremedlemmer kan trekkes tilbake dersom et medlem ikke er i stand til å utføre vervet på en forsvarlig måte. Kongen har også myndighet til å avsette styret dersom det ikke følger opp kritikk fra Riksrevisjonen eller unnlater å følge retningslinjer og vedtak.

Direktøren for domstoladministrasjonen har en betydningsfull rolle i styrets arbeid. Direktøren har møterett i styret og er ansvarlig for domstoladministrasjonens virksomhet. Klageinstans for direktørens vedtak er styret selv, og i visse tilfeller Kongen i statsråd. Styret har også tilsettingsmyndighet for domstoladministrasjonens stillinger, og dette inkluderer også representanter for de ansatte i domstoladministrasjonen.