Den nordiske overenskomsten om gjensidig rettshjelp, signert den 26. april 1974, er et vesentlig juridisk instrument som regulerer samarbeidet mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige. Dette samarbeidet strekker seg over både sivile saker og straffesaker, og utgjør en nøkkelkomponent i den nordiske juridiske infrastrukturen.
En sentral karakteristikk ved denne overenskomsten er dens frivillige karakter; den innebærer ingen absolutt forpliktelse til å yte rettshjelp. Eventuelle forpliktelser som oppstår, må hentes fra de tidligere omtalte konvensjonene. Til tross for dette, forenkler avtalen prosessen med å oversende rettsanmodninger ved å tillate direkte kommunikasjon mellom statlige myndigheter, som beskrevet i artikkel 1. Det er imidlertid viktig å merke seg at kommunale myndigheter ikke omfattes av denne bestemmelsen.
Videre inkluderer overenskomsten bestemmelser om kostnader og fastsetter hvilke språk som skal benyttes i korrespondansen.