Den gode partsforklaringen: Hvordan forberede seg til retten uten å lære en forklaring utenat

I sivile saker har partene etter tvisteloven § 21-4 en sannhets- og opplysningsplikt. Utgangspunktet for enhver forberedelse må derfor være at forklaringen skal være sannferdig og så presis som hukommelsen tillater.

Slik bør spørsmålet forstås

Det er legitimt og ofte nødvendig å forberede seg. En part kan gå gjennom tidslinjen, lese egne tidligere meldinger, se på kontrakter og andre dokumenter og forsøke å plassere hendelser riktig i tid. Formålet bør være å redusere unødvendig forvirring, ikke å konstruere en perfekt fortelling.

Et viktig skille går mellom det man husker selv og det man senere har rekonstruert fra dokumenter. Hvis datoen bare huskes fordi den står i en SMS, er det ofte bedre å si nettopp det enn å presentere datoen som et selvstendig minne. Tilsvarende bør man kunne si «det husker jeg ikke» når det er sant. En forklaring blir ikke nødvendigvis mer troverdig av at personen har et sikkert svar på alt.

Forberedelsen bør også omfatte de vanskelige punktene. Hva vil motparten sannsynligvis spørre om? Finnes det en melding som kan oppfattes annerledes enn klienten mener? Har klienten tidligere forklart seg på en måte som ikke er helt lik den nåværende? Slike forhold bør gjennomgås på forhånd, ikke for å lage en bortforklaring, men for at klienten skal forstå dokumentet og kunne forklare seg ærlig om det.

Hva dette betyr i praksis

Domstolenes veiledning til vitner illustrerer et beslektet prinsipp: vitnet kan forberede seg ved å lese egne notater og dokumenter, men skal forklare seg om det vedkommende faktisk vet, og skal snakke sant. For en part er behovet for forberedelse gjerne større fordi vedkommende kjenner hele konflikten, men hovedideen er den samme.

Det er også nyttig å øve på formen uten å øve inn innholdet. Lange svar kan skjule poenget. Et konkret spørsmål bør som regel få et konkret svar. Hvis et ja eller nei blir misvisende uten forklaring, kan det sies. Hvis spørsmålet bygger på en feil forutsetning, bør denne korrigeres. Men forklaringen bør ikke brukes som en ny prosedyre.

Stress er en realitet i retten. Forberedelse kan redusere belastningen fordi klienten vet hvem som spør, hvordan et avhør vanligvis foregår, og at kritiske spørsmål er en del av prosessen. Det er også viktig å forklare at usikkerhet, pauser og behov for å tenke seg om ikke er feil.

Den beste partsforklaringen er derfor ikke den mest polerte. Den er forståelig, konkret og forankret i det personen faktisk husker og vet. Advokatens oppgave er å hjelpe klienten til å møte retten forberedt – uten å erstatte klientens egen forklaring med advokatens språk.