Begrensninger i å påberope seg motpartens forlikstilbud

Forlikstilbud i en prosess kan være en effektiv måte å løse en tvist på. Men det er viktig å være klar over reglene som gjelder når det gjelder å påberope seg eller nevne forlikstilbudet til motparten eller dennes advokat.

Som det fremgår av tvisteloven § 20-4, kan en advokat ikke uten motpartens samtykke påberope seg forlikstilbud som er fremsatt av motparten eller dennes advokat, eller nevne at disse har sagt seg villig til å forlike saken. Dette gjelder uansett om motparten eller dennes advokat har tatt slikt forbehold eller ikke.

Dette betyr at hvis en advokat mottar et forlikstilbud fra motparten eller dennes advokat, kan han eller hun ikke referere til dette i prosessen uten samtykke fra motparten. Dette er en viktig regel som skal beskytte motparten mot uønsket press og sikre en rettferdig prosess.

På den annen side har en advokat alltid adgang til å påberope seg forlikstilbud som han eller hun selv har fremsatt, så lenge det ikke er inngått avtale om noe annet. Dette betyr at advokaten kan bruke sine egne forlikstilbud i prosessen, så lenge de ikke avslører eventuelle forlikstilbud fra motparten eller dennes advokat.

Det er viktig å være klar over disse reglene når man vurderer å fremsette eller akseptere et forlikstilbud i en tvist. Som en advokat vil jeg alltid råde mine klienter til å være åpne og ærlige om sine forlikstilbud, samtidig som de respekterer motpartens rettigheter og beskyttelse i prosessen.

Les mer om tvisteloven og forlikstilbud her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-90/KAPITTEL_20#§20-4 https://www.advokatenhjelperdeg.no/artikkel/forlikstilbud-og-forhandlinger-i-en-sak/