Ankefrister i praksis – forkynnelse, rettsferie og oppfriskning

En materiell god anke kan bli avvist hvis den kommer for sent. Fristkontroll må derfor skje før hele dommen analyseres. Hovedreglene—én måned i sivile saker og to uker i straffesaker—har viktige unntak. Starttidspunktet kan være forkynnelse, meddelelse, domsavsigelse eller et særskilt varslet tidspunkt. Rettsferie stanser heller ikke alle frister.

Kildestatus per 12. september 2026: Fremstillingen bygger på tvisteloven §§ 29-5 og 29-9 til 29-10, kapittel 16, domstolloven §§ 140 og 145 til 152, straffeprosessloven §§ 310 til 319 og §§ 377 til 380 samt særregelen om forliksrådet i § 6-14.[1][2][3][4][5]

Artikkelen gir generell informasjon. Den erstatter ikke juridisk rådgivning eller en konkret vurdering av en faktisk sak, dokumentene i saken og gjeldende regler på det aktuelle tidspunktet.

Kort forklart
Sivil domsanke har normalt én måneds frist fra forkynnelse. Straffedom ankes normalt innen to uker; for siktede løper fristen fra forkynnelsen. Sivil bevisavgjørelse kan få én ukes frist eller krav om anke straks. I straffesak må bestemte tredjepersonspålegg ankes straks eller innen tre dager. Frister som ender på lørdag eller helgedag forlenges normalt til neste virkedag. Oppfriskning krever særskilte vilkår og bør aldri planlegges som fristforlengelse.[1][2][3][4]

1. Klassifiser før du beregner

Skriv øverst i fristnotatet om saken er sivil eller strafferettslig, hvilken domstol som traff avgjørelsen, og om dokumentet er dom, kjennelse eller beslutning. Noter hjemmelen for avgjørelsen og eventuell ankeveiledning.

En månedsfrist for sivil dom kan ikke overføres til en straffeprosessuell kjennelse. En generell fristtabell er bare et startpunkt.

2. Registrer fire datoer

Registrer datoen avgjørelsen ble avsagt, datoen den ble sendt, datoen den kom frem og datoen den ble lovlig forkynt eller meddelt. Lagre bevis for hver dato. Elektroniske løsninger kan registrere åpning eller varslet forkynnelsestidspunkt.

Det er den rettslig relevante datoen som starter fristen, ikke nødvendigvis dagen parten faktisk satte seg ned og leste dokumentet.

3. Sivil hovedfrist på én måned

Tvisteloven § 29-5 første ledd fastsetter én måned når ikke annet er bestemt.[1] Fristen gjelder normalt dommer, kjennelser og beslutninger, men samme paragraf og særlovgivning kan gjøre unntak.

En måned er ikke alltid 30 dager. Fristen beregnes etter domstolloven § 148 fra startdatoens tall til tilsvarende tall neste måned.[3]

4. Inntil seks uker ved sivil dom

Hvis det vil være særlig store problemer for partene å overholde én måned, kan retten ved avsigelsen av en dom fastsette ankefrist på inntil seks uker fra forkynnelse.[1] Dette er en konkret beslutning, ikke automatikk i omfattende saker.

Kontroller dommens avslutning og rettsmøtereferatet. Hvis lengre frist ikke er fastsatt, gjelder normalfristen.

5. Én ukes frist for bestemte bevisavgjørelser

Retten kan fastsette ankefrist på én uke for avgjørelser om tilgang til bevis eller bevisspørsmål, pålegg om forsikring og oppnevning eller ikke-oppnevning av sakkyndig.[1] Formålet er rask avklaring mens hovedsaken pågår.

Be om avgjørelsen skriftlig og noter når den ble meddelt. En part bør ikke vente på den ordinære månedsfristen.

6. Anke straks i retten

For enkelte bevisavgjørelser som ikke kan fullbyrdes før rettskraft, kan retten kreve anke inngitt straks når den ankeberettigede er til stede.[1] Dette kan kreve beslutning i rettsmøtet før alle konsekvenser er fullt utredet.

Den som møter uten advokat bør be om klar veiledning, men må likevel reagere. Rettsboken bør vise at anke ble erklært.

7. Straffedommens to ukers frist

Straffeprosessloven § 310 fastsetter to uker.[4] For siktede løper fristen fra forkynnelsen. Påtalemyndigheten har egne regler knyttet til domsavsigelse og når dommen er kommet inn til den ankeberettigedes kontor.

Ikke anta at partene har samme startdag. Motanke og videre saksbehandling beregnes ut fra den aktuelle partens frist.

8. Varslet forkynnelsestidspunkt

Hvis siktede lovlig er pålagt å møte til forkynnelse, kan ankefristen løpe fra det varslede tidspunktet selv om siktede uteblir.[4] Retten skal da sende kopi med informasjon om fristens utgangspunkt.

Å ikke hente eller møte stopper derfor ikke nødvendigvis fristen. Innkallingen må leses og oppbevares.

9. Påtalemyndighetens starttidspunkt

Hvis den ankeberettigede tjenestemannen ikke var til stede ved domsavsigelsen, løper fristen fra dommen kom inn til kontoret. Loven har en yttergrense knyttet til fire uker etter at dommen kom inn til påtalemyndigheten som utførte aktoratet.[4]

Dette er institusjonelle fristregler. Siktede skal ikke forsøke å beregne påtalemyndighetens frist bare fra egen forkynnelsesdato.

10. Støtteskrivets frist

Siktedes støtteskriv har to ukers frist etter at anken ble fremsatt. Påtalemyndigheten eller retten kan forlenge denne fristen.[4] Hovedanken må likevel være sikret innen den ordinære ankefristen.

Støtteskrivet bør utdype de ankegrunnene som allerede er identifisert. En forlengelse bør innhentes skriftlig før utløp.

11. Motanke i straffesak

Når én part har anket, kan den andre erklære motanke innen én uke.[4] For siktede løper fristen fra forkynnelse av påtalemyndighetens anke. For påtalemyndigheten løper den fra siktedes anke kom til den ankeberettigede.

Motanken faller normalt bort med hovedanken hvis den ikke selv oppfyller vilkårene for en selvstendig anke. Fristen er kort og bør registreres samme dag som hovedanken mottas.

12. Straffeprosessuelle kjennelser og beslutninger

Hovedfristen er to uker når ikke annet er bestemt.[5] Reglene om påtalemyndighetens starttidspunkt og sen anke gjelder tilsvarende. En kjennelse om varetekt bør behandles raskt, men den generelle fristen er ikke derfor borte.

Særbestemmelsen som avgjørelsen bygger på kan ha ytterligere regler. Les både § 379 og hjemmelen.

13. Straks eller tre dager for tredjeperson

Den som pålegges å forklare seg, gi forsikring, underkaste seg gransking, utlevere bevis eller gjøre tjeneste som sakkyndig, må anke straks dersom vedkommende er til stede. Ellers er fristen tre dager.[5]

Dette beskytter rask fremdrift og gjør umiddelbar reaksjon nødvendig. Pålegget bør identifiseres presist og anken registreres gjennom retten som traff avgjørelsen.

14. Forliksrådets dom

En dom fra forliksrådet bringes normalt inn for tingretten ved stevning innen én måned.[6] Dette er en søksmålsfrist etter særregelen, selv om funksjonen er overprøving. Fraværsdom kan også møtes med oppfriskning innen én måned.

Ikke send en ordinær ankeerklæring til lagmannsretten. Identifiser først om avgjørelsen er dom, fraværsdom eller begrenset kostnadsavgjørelse.

15. Når begynner en domstolsfrist å løpe?

Domstolloven § 147 sier at når loven lar en avgjørelse være fristutgangspunkt, løper fristen normalt fra lovlig forkynnelse eller meddelelse.[3] Prosessloven kan fastsette noe annet, slik straffeprosessloven gjør for enkelte aktører.

Spør derfor to spørsmål: Hva sier særregelen om start, og hvordan ble dokumentet gjort kjent på lovlig måte?

16. Frist bestemt i dager

Når en frist er bestemt i dager, telles ikke dagen da fristen begynner å løpe. Sluttdagen medregnes.[3] En tredagersfrist som starter mandag beregnes derfor fra tirsdag, med kontroll av helgedager og særregler.

Klokkeslett og rettens åpning eller elektroniske løsning kan ha betydning for rettidig levering. Ikke vent til siste minutt.

17. Frist bestemt i uker

En ukesfrist ender på dagen i siste uke med samme navn som startdagen.[3] Starter fristen en tirsdag, ender den normalt tirsdagen etter. To uker følger samme mønster.

Hvis sluttdagen er lørdag eller helgedag, anvendes § 149. Legg inn en tidligere intern frist for tekniske problemer.

18. Frist bestemt i måneder

En månedsfrist ender på datoen med samme tall som startdatoen. Hvis neste måned ikke har dette tallet, ender fristen siste dag i måneden.[3] En frist fra 31. januar kan dermed ende siste dag i februar.

Månedsfristen skal ikke omregnes mekanisk til 30 dager. Bruk kalender og dobbel kontroll.

19. Lørdag og helgedag

Ender fristen på lørdag, helgedag eller dag som lovgivningen likestiller med helgedag, forlenges den til nærmeste følgende virkedag.[3] Dette kan flytte fristen, men gir ikke grunn til å vente.

Bankdager og domstolsdager er ikke alltid samme begrep. Bruk lovens kalenderregel, ikke virksomhetens interne arbeidsplan.

20. Rettsferienes perioder

Rettsferiene varer fra siste lørdag før palmesøndag til annen påskedag, fra 1. juli til 15. august og fra 24. desember til 3. januar.[3] Periodene betyr ikke at domstolene er stengt eller at ingen saker behandles.

Det avgjørende er om den konkrete fristen omfattes av stansregelen i § 140.

21. Hvilke frister stanser i rettsferien?

§ 140 stanser frister for prosesshandlinger som er nødvendige for å avverge fraværsavgjørelser.[3] Den delen som gjenstår ved feriens start løper videre etter ferien. En frist som begynner i ferien, begynner normalt å løpe ved feriens slutt.

Begrepet må anvendes på den konkrete prosesshandlingen. Ikke anta at enhver ankefrist eller klagefrist automatisk stanser.

22. Retten kan la fristen løpe

Retten kan beslutte at en frist skal løpe i rettsferien hvis saken trenger hurtig behandling eller hensynet til partene ikke taler imot.[3] Parten skal få melding om dette ved pålegget om prosesshandlingen.

Les rettens brev, ikke bare kalenderen. En konkret beslutning kan være avgjørende.

23. Elektronisk levering

Domstolloven § 146 sier at ved elektronisk kommunikasjon avbrytes fristen ved avsendelse til riktig elektronisk adresse.[3] I praksis må parten bruke godkjent kanal og sikre kvittering. Feil e-postadresse eller en fil som ikke kan åpnes kan skape tvist.

Lagre kvittering, tidspunkt, filnavn og den faktiske filen. Kontroller at alle vedlegg er med.

24. Post og fysisk levering

Når en erklæring skal avgis innen frist, kan § 146 etter omstendighetene gjøre overlevering til posttilbyder eller offentlig tjenestemann før utløp tilstrekkelig.[3] Særregler og domstolens digitale ordning må likevel kontrolleres.

Bruk sporbar innsending. Et udokumentert utsagn om at brevet ble lagt i en postkasse er en svak posisjon ved tvil.

25. Flere prosessfeller

Domstolloven § 150 har en regel når fristen for samme prosesshandling løper ut på ulike tidspunkter for flere prosessfeller.[3] En part kan i bestemte tilfeller handle så lenge fristen løper for en annen prosessfelle som også handler.

Regelen er teknisk og bør ikke brukes uten konkret vurdering. Hver part bør som hovedregel sikre sin egen frist.

26. Lovbestemt og rettsfastsatt frist

Retten har større adgang til å forlenge frister den selv har satt enn lovbestemte frister. Domstolloven § 151 sier at lovbestemt frist bare kan forlenges når loven særskilt åpner for det.[3]

Motpartens samtykke er ikke nok. Få en formell beslutning før fristen utløper.

27. Hva skjer ved oversittelse?

En prosesshandling som ikke foretas i tide, kan som hovedregel ikke foretas senere når loven ikke bestemmer annet.[3] En for sen anke kan avvises. Dommen eller avgjørelsen kan bli rettskraftig.

Reager derfor samme dag oversittelsen oppdages. Foreta anken hvis mulig og begjær samtidig oppfriskning med dokumentasjon.

28. Oppfriskning i sivil sak

Tvisteloven § 16-12 pålegger oppfriskning når parten hadde gyldig fravær og ikke kan bebreides for å ha unnlatt å søke forlengelse eller omberamming. Gyldig fristoversittelse foreligger når hindring utenfor partens kontroll gjør handlingen umulig eller uforholdsmessig byrdefull.[2]

I andre tilfeller kan oppfriskning gis hvis det ville være urimelig å nekte videre behandling. Retten ser særlig på forsømmelsen, partens interesse og hensynet til motparten.

29. Fristen for å be om oppfriskning

Fristen er én måned. Hvis saken ikke er avgjort ved avvisning eller fraværsdom, løper den fra forsømmelsen. Er slik avgjørelse avsagt, løper den fra forkynnelsen.[2]

Oversittelse av oppfriskningsfristen kan i sin tur kreve oppfriskning. Dette er en stadig vanskeligere prosess, ikke en utvidet normalfrist.

30. Foreta den forsømte handlingen samtidig

En begjæring om oppfriskning må begrunnes. Samtidig skal den forsømte prosesshandlingen foretas dersom det er mulig.[2] Ved for sen anke bør derfor selve ankeerklæringen vedlegges.

Dokumenter sykdom, teknisk feil, forkynnelsesproblem eller andre hindringer. Forklar også hvorfor fristforlengelse ikke ble søkt i tide.

31. Sen straffeanke

En for sen straffeanke skal avvises med mindre oversittelsen ikke bør legges den ankende til last, eller særregelen om varslet forkynnelsestidspunkt og særlige grunner gjelder.[4] Anken må uansett fremsettes innen to uker etter at hindringen falt bort.

Retten kan la være å avgjøre fristspørsmålet hvis anken uansett må nektes. Det gjør en presis realitetsbegrunnelse viktig også ved sen anke.

32. Feil ankeveiledning

Hvis domstolens veiledning om frist eller mottaker er mangelfull eller feil, kan dette være relevant for oppfriskning eller avvisningsvurdering. Det gir ikke automatisk ubegrenset ankerett.

Bevar hele oversendelsen. Anfør konkret hva veiledningen sa, hvordan parten innrettet seg og når feilen ble oppdaget.

33. Teknisk svikt

Et systemavbrudd nær fristen må dokumenteres med skjermbilder, klokkeslett, feilmelding og forsøk på alternativ kontakt. Send gjennom en godkjent reservekanal hvis mulig og varsle retten umiddelbart.

Å starte opplastingen sekunder før fristen gjør årsaksvurderingen vanskeligere. Interne frister beskytter mot dette.

34. Sykdom og personlige hindringer

Sykdom kan være gyldig hinder, men vurderingen gjelder hva sykdommen faktisk gjorde umulig og om parten kunne varsle, bruke fullmektig eller søke forlengelse. Legeopplysning bør dokumentere funksjon, ikke bare diagnose.

Personvern må ivaretas, men retten trenger tilstrekkelig grunnlag. Generelle utsagn om en vanskelig periode er ofte for lite.

35. Advokatfeil

Feil hos prosessfullmektigen kan etter omstendighetene identifiseres med parten, men vurderingen er konkret. Parten bør ikke anta at enhver advokatfeil automatisk gir oppfriskning eller automatisk stenger den.

Sikre oppdragsbekreftelse, korrespondanse, fristnotater og forklaring på hendelsesforløpet. Anken og oppfriskningsbegjæringen må sendes uten ytterligere opphold.

36. Fristkontroll i organisasjoner

Virksomheter bør ha dobbeltregistrering: juridisk frist og intern frist. Dokumentet bør sendes til både ansvarlig person og reserve. Fravær, ferie og personalbytte må ikke stoppe håndteringen.

Postmottak må kjenne forskjellen på vanlig korrespondanse og forkynte rettsdokumenter. Organisasjonsnummer og registrert adresse skal være oppdatert.

37. En konkret fristprotokoll

Noter sak, dokument, avgjørelsestype, regel, startbegivenhet, startdato, fristlengde, rettsferievurdering, helgedagsjustering, siste dag, klokkeslett, intern frist, leveringskanal og kvittering. La en annen person kontrollere beregningen.

Hvis det er to mulige startdatoer, legg den tidligste til grunn inntil spørsmålet er avklart. Det beskytter handlingsrommet.

38. Eksempel på sivil månedsfrist

En tingrettsdom forkynnes 30. april. Normalfristen ender 30. mai, men hvis dette er lørdag, flyttes sluttdagen til nærmeste virkedag etter § 149. Eventuell rettsferie må vurderes etter om fristen omfattes av § 140.[3]

Eksemplet illustrerer metoden, men årstall og kalender må alltid kontrolleres konkret.

39. Eksempel på straffefrist

En straffedom forkynnes for siktede onsdag. To ukers frist ender normalt onsdag to uker senere. Siktede fremsetter anken mandag og har deretter to uker til støtteskriv, med mulig forlengelse fra påtalemyndigheten eller retten.[4]

Hvis påtalemyndigheten senere anker, kan en separat én ukes motankefrist oppstå.

40. Siste kontroll før utløp

Kontroller at riktig dokument er sendt til riktig mottaker, at anken er undertegnet eller autentisert, at avgjørelsen og omfanget er identifisert, og at kvitteringen viser levering før fristen. Ring retten ved teknisk uklarhet, men stol ikke på en uformell telefonbeskjed alene.

Etter levering bør mottak bekreftes. Oppbevar alle versjoner slik at innholdet på fristdagen kan dokumenteres.

41. Skill lovens frist fra kontorets arbeidsfrist

Den rettslige ankefristen er absolutt utgangspunkt for beregningen. En intern arbeidsfrist bør ligge flere virkedager tidligere og merkes tydelig som intern. Da er det tid til klientgodkjenning, signatur, kontroll av vedlegg og ny innsending hvis den første leveringen mislykkes.

Et system med bare én dato inviterer til misforståelser. Fristregisteret bør vise både lovhjemmel, rettslig sluttdato, klokkeslett der det er relevant, intern sluttdato og hvem som er reserveansvarlig. Endringer skal loggføres, ikke bare overskrive den første beregningen.

42. Forkynnelsesfeil og uklar mottaksdato

Ankefristen kan ikke beregnes sikkert før man vet om og når forkynnelse eller annen relevant underretning fant sted. Kontroller forkynnelseskvittering, digital hendelseslogg, eventuell avtale om varslet forkynnelse og hvem dokumentet ble sendt til. Datoen dokumentet ble lest er ikke alltid den rettslige startdatoen.

Hvis forkynnelsen bestrides, bør parten både ta forbehold og handle etter den tidligste realistiske fristen. En anke sendt tidlig mister ikke gyldighet fordi parten samtidig gjør gjeldende at fristen ennå ikke hadde begynt. Venting kan derimot skape et unødvendig spørsmål om avvisning.

43. Flere frister kan løpe samtidig

Én avgjørelse kan utløse ankefrist, frist for støtteskriv, frist for anketilsvar og frist knyttet til et sivilt krav. En senere anke fra motparten kan utløse frist for avledet anke eller motanke. Hver frist må registreres som en egen post med egen startbegivenhet.

Det er særlig risikabelt å tro at et støtteskriv forlenger fristen for selve ankeerklæringen. Den første prosesshandlingen må ha tilstrekkelig innhold innen ankefristen. Senere utdyping kan ikke uten videre reparere at avgjørelsen eller ankeomfanget aldri ble identifisert.

44. Forliksforhandlinger stanser ikke automatisk fristen

Partene kan forhandle mens ankefristen løper, men samtalene setter som hovedregel ikke fristen på pause. Den som trenger å bevare ankeretten, må enten levere anke i tide, få en lovlig fristforlengelse der det er adgang til det, eller inngå en klar og bindende løsning før fristen utløper.

En e-post om at partene «arbeider mot forlik» er ikke det samme som en rettslig fristavtale. Lovbestemte frister kan bare forlenges når loven åpner for det.[3] Prosesskriv bør derfor forberedes parallelt med forhandlingen, og kostnadsvirkningene av en senere tilbaketrekking bør forklares.

45. Elektronisk levering må kunne bevises

Ved digital innsending bør kvitteringen vise sak, dokumentnavn, mottaker, dato og klokkeslett. Å lagre bare et skjermbilde av at nettleseren var åpen beviser lite. Bevar selve innsendingskvitteringen, e-postens sendte metadata eller annen sporbar bekreftelse fra den godkjente løsningen.

Hvis bekreftelsen uteblir, skal man ikke anta at leveringen lyktes. Kontroller status, kontakt mottakeren og bruk en tillatt reservekanal mens fristen fortsatt løper. Ettersendingen bør forklare at den skjer for sikkerhets skyld og identifisere første forsøk.

46. En oppfriskningsbegjæring trenger et bevisløp

Oppfriskning avgjøres ikke bare ut fra at fristen ble oversittet med få dager. Begjæringen bør fremstille en tidslinje fra forkynnelse til oppdagelse, dokumentere hindringen, forklare hvorfor fristforlengelse ikke ble søkt, og vise hvor raskt parten handlet etterpå. Den forsømte anken bør vedlegges samtidig når det er mulig.[2]

Bevisene kan være forkynnelsesdata, legeopplysninger om funksjonsevne, driftsmeldinger, skjermbilder, korrespondanse og interne notater. Bare relevante personopplysninger bør sendes. En sammenhengende tidslinje gjør det mulig for retten å skille en reell hindring fra vanlig forsømmelse.

47. Særregler må vinne over standardfristen

Én måned i sivile saker og to uker i straffesaker er nyttige hovedregler, men de må aldri legges inn mekanisk. Beviskjennelser i sivile saker kan ha én ukes frist, tredjeperson kan møte krav om umiddelbar anke eller en frist på tre dager, og forliksrådsavgjørelser følger egne regler.[1][5][6]

Avgjørelsens siste side og ankeveiledning er et startpunkt, ikke eneste rettskilde. Kontroller lovteksten som gjaldt da avgjørelsen ble truffet, avgjørelsestypen og partens rolle. En regel for sakens parter passer ikke nødvendigvis for et vitne, en sakkyndig eller en tredjeperson.

48. Tospors kontroll før saken lukkes

Én person bør beregne fristen fra grunnen av uten å se den første beregningen. Deretter sammenlignes hjemmel, startdato, rettsferie, helgedag og leveringsmåte. Uenighet skal avklares mot kilden, ikke løses ved å velge den mest bekvemme datoen.

Etter at anken er sendt, kontrolleres at domstolen har knyttet den til riktig sak og mottatt alle vedlegg. Først da kan fristoppgaven markeres utført. Kontrollsporet bør bevares fordi det kan få betydning dersom tidspunkt eller innhold senere bestrides.

49. Kort beredskapsplan på siste fristdag

Hvis saken likevel kommer sent, må arbeidet prioriteres: identifiser avgjørelsen og omfanget, formuler påstanden og de sentrale ankegrunnene, bruk korrekt kanal, og sikre kvittering. Unngå å bruke de siste minuttene på språklig perfeksjon mens en gyldig ankeerklæring fortsatt ikke er levert.

Etter innsending kan støtteskriv eller tillatt supplering forberedes. Beredskapsplanen fritar ikke for formkrav, men reduserer risikoen for at et ellers godt ankegrunnlag går tapt fordi selve leveringen ikke ble gjennomført.

Oppsummering

Fristarbeid begynner med klassifisering av sak og avgjørelse. Sivile anker har normalt én måned; straffeanker to uker. Bevisavgjørelser og tredjepersonspålegg kan ha én uke, tre dager eller krav om umiddelbar anke. Forkynnelsen er ofte startpunktet, men særregler gjelder.

Domstolloven regulerer beregning, helgedager, rettsferie og levering. Oppfriskning krever rask handling, begrunnelse og normalt samtidig levering av den forsømte anken. Den tryggeste metoden er dobbeltkontroll, intern margin og dokumentert innsending.

Kilder kontrollert 12. september 2026

[1] Tvisteloven kapittel 29, særlig § 29-5: https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/%C2%A729-1

[2] Tvisteloven §§ 16-12 til 16-14: https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/%C2%A716-12

[3] Domstolloven §§ 140 og 145 til 152: https://lovdata.no/lov/1915-08-13-5/%C2%A7140

[4] Straffeprosessloven §§ 310 til 319: https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/%C2%A7310

[5] Straffeprosessloven §§ 377 til 380: https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/%C2%A7377

[6] Tvisteloven § 6-14: https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/%C2%A76-14